Forskjell mellom versjoner av «Villroløa»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 20: Linje 20:
  
 
Da det nye uthuset/fjøset ble bygd i Hollsetra, ble den gamle låven av laftet tømmer flyttet til Villroa, der Josef og Jostein satte den opp igjen. Har du gått løypene i Villroa om vinteren, har du nok sett løa som står der som et minnesmerke om Josef.
 
Da det nye uthuset/fjøset ble bygd i Hollsetra, ble den gamle låven av laftet tømmer flyttet til Villroa, der Josef og Jostein satte den opp igjen. Har du gått løypene i Villroa om vinteren, har du nok sett løa som står der som et minnesmerke om Josef.
På veggene inne i løa er bokstavene HGSH og BGDH innhogd. Bokstavene HGS er også innhogd i mønet på vestsiden. Det er dessverre ingen årstall i tilknytning til bokstavene, noe som gjør det vanskelig å fastslå sikkert hvem som har sine initialer her. Hvis en skal tenke på hvem som har hatt tilhørighet til låven/løa, kan bokstavene bety: HGSH Halvor Gjermundsen Holdsetra 1880-1974 og BGDH Berte Gjermundsdatter Holdsetra 1884-1970. Disse er barn av Gjermund Olsen Nordhagen og Kjersti Olsdatter Opseth, Elverum. De tok navnet Flendalen.
+
På veggene inne i løa er bokstavene HGSH og BGDH innhogd. Bokstavene HGS er også innhogd i mønet på vestsiden. Det er dessverre ingen årstall i tilknytning til bokstavene, noe som gjør det vanskelig å fastslå sikkert hvem som har sine initialer her. Hvis en skal tenke på hvem som har hatt tilhørighet til låven/løa, kan bokstavene bety: HGSH Halvor Gjermundsen Holdsetra 1880-1974 og BGDH Berte Gjermundsdatter Holdsetra 1884-1970. Disse er barn av Gjermund Olsen Nordhagen og Kersti Olsdatter Opseth, Elverum. De tok navnet Flendalen. Gjermund og Kersti flyttet til Hollsetra i 1874, og Halvor og Ingrid er nr. 6 og 7 i søskenflokken. Men det vites ikke om dette er riktig henvisning.
 +
 
 +
Inne i løa står det også "Jo Bratli 9-10/6 - 1927. Mye sny. Snyvær og kaldt".
 +
 
 +
Kelfrid Flenvold,- Josefs datter forteller at: "Den store løa vart flyttet til Villroa i 1952, men at de var på slått i Villroa også før den tida. Onga var med Josef på slått der, og da lå de iblant i Krimmelkoia. Josef gjorde vinterhesjer som han dro hjem på kjelke om vinteren ."
 +
 
 +
Marie Enger, Kelfrids Søster har også minner fra Villroa: "På sommeren i onna, det var et kapittel for seg. Da var det å dra til Villroa og slå gras der på bløte myrer. Da gjorde pappa vinterhesjer og satte opp skigard ikring, så ikke kyr og geiter skulle eta opp høyet som vi skulle ha til kyrne til vinteren. Vi låg i Krimmelkoia da, så vi ikke skulle ha så lang veg til Villroa. Jeg husker at da vi skulle kvile gjorde pappa opp varme og kokte oss en graut. Så hadde vi med oss en butt med tjukkmjølk bl.a."
 +
 
 +
 
 +
 
  
==Bilde==
 
 
(Trykk på bildet for å se større versjon)
 
(Trykk på bildet for å se større versjon)
 
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]]
 
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]]

Revisjonen fra 26. feb. 2017 kl. 10:59

(uttale:villroløa ) <mp3>Uttale.mp3</mp3>

Hvor

Sør for Gnolla, mellom Storkjellkanken i vest og Villrokanken i øst ligger Villroa.

Koordinater og kart

Koordinater: X.XXX N, X.XXX Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Ei løe til lagring av for.

Historikk

I Villroa hadde gardene på Rømoen i Engerneset mange utslåtter. Skylddelingspapirene fra 1886 da Ingrid og Martin Enger overtok Vestre Rømoen, viser at det fulgte med i alt 30 navngitte åkrer og utslåtter. Seks av disse var i Villroa: Leggesmurningskjella, Gomokjella, Gnollenget, Gnollenghullet, den øvre del av Kjellmyra og en myr øst for Gnollenget. En kan tenke seg at det var tungvint å få foret opp fra Villroa, og inn på vintervegleia mellom Rømoen og Nysetra. Mange av de andre utslåttene Vestre Rømoen hadde lå langs denne vegleia, og foret herfra var mye enklere å få att.

Da Josef Enger flyttet til Hollsetra i Flendalen ca. 1928, var det derfor naturlig at han fikk tilbud om å bruke disse utslåttene. Trolig hadde broren Gjermund på Rømoen, for lengst sluttet å slå disse da. Men for Josef var dette verdifullt slåtteland, bare 3-4 km fra Hollsetra. Etter noen år tok så Josef til å dyrke opp et stykke på selve Villrokjølen. Dette ble tilslutt et fint jorde på 8 - 10 da.

Da det nye uthuset/fjøset ble bygd i Hollsetra, ble den gamle låven av laftet tømmer flyttet til Villroa, der Josef og Jostein satte den opp igjen. Har du gått løypene i Villroa om vinteren, har du nok sett løa som står der som et minnesmerke om Josef. På veggene inne i løa er bokstavene HGSH og BGDH innhogd. Bokstavene HGS er også innhogd i mønet på vestsiden. Det er dessverre ingen årstall i tilknytning til bokstavene, noe som gjør det vanskelig å fastslå sikkert hvem som har sine initialer her. Hvis en skal tenke på hvem som har hatt tilhørighet til låven/løa, kan bokstavene bety: HGSH Halvor Gjermundsen Holdsetra 1880-1974 og BGDH Berte Gjermundsdatter Holdsetra 1884-1970. Disse er barn av Gjermund Olsen Nordhagen og Kersti Olsdatter Opseth, Elverum. De tok navnet Flendalen. Gjermund og Kersti flyttet til Hollsetra i 1874, og Halvor og Ingrid er nr. 6 og 7 i søskenflokken. Men det vites ikke om dette er riktig henvisning.

Inne i løa står det også "Jo Bratli 9-10/6 - 1927. Mye sny. Snyvær og kaldt".

Kelfrid Flenvold,- Josefs datter forteller at: "Den store løa vart flyttet til Villroa i 1952, men at de var på slått i Villroa også før den tida. Onga var med Josef på slått der, og da lå de iblant i Krimmelkoia. Josef gjorde vinterhesjer som han dro hjem på kjelke om vinteren ."

Marie Enger, Kelfrids Søster har også minner fra Villroa: "På sommeren i onna, det var et kapittel for seg. Da var det å dra til Villroa og slå gras der på bløte myrer. Da gjorde pappa vinterhesjer og satte opp skigard ikring, så ikke kyr og geiter skulle eta opp høyet som vi skulle ha til kyrne til vinteren. Vi låg i Krimmelkoia da, så vi ikke skulle ha så lang veg til Villroa. Jeg husker at da vi skulle kvile gjorde pappa opp varme og kokte oss en graut. Så hadde vi med oss en butt med tjukkmjølk bl.a."



(Trykk på bildet for å se større versjon)

Stedsnavn.jpg

Reg: Astrid Gløtheim Enger