Forskjell mellom versjoner av «Vålbekkmyra»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 13: Linje 13:
 
==Beskrivelse==
 
==Beskrivelse==
 
[[Vålbekken (Lutnes)]] passerer gjennom denne myra.
 
[[Vålbekken (Lutnes)]] passerer gjennom denne myra.
 +
 +
Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter.
  
 
==Historikk==
 
==Historikk==

Revisjonen fra 23. jul. 2020 kl. 12:46

(uttale: )

Hvor

Ca. 350 meter sydvest Geittjønnet, inn mot Rundflovegen.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.06810º N, 12.55820º Ø (WGS84)

Se på kartet

Beskrivelse

Vålbekken (Lutnes) passerer gjennom denne myra.

Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter.

Historikk

Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe.

Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper.

Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. (Kilde: Store Norske Leksikon).

Myr lagrer CO2, og det er mange steder forbudt å drenere myrområder.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Stedsnavn.jpg

TAG