Søkeresultater

• Hestveltloken sør for Ljørdalen
  Lok, ofte tørr om sommeren. Hestene, da de gikk løse om sommeren, oppsøkte ofte denne loken for å rulle seg i gjørma.
  740 byte (107 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:46
• Smolfjellbrenna
  Åpent parti mellom Barflohausen og Smolfjellet, om lag 1,5 km nord-øst om Smolfjellet i [[Drevjedalen]]. Mye som tyder på at skoggrensa er i heving her. Det virker som om det er blitt flere graner på brenna de siste 50 årene.
  716 byte (99 ord) - 7. okt. 2022 kl. 19:51
• Dulpen (Drevjedalen)
  Liten floe i ei kjelde like vest om [[Drevdalsvegen]] drøyt 400m sør for sommerfjøsene på [[Barflo]] i [[D …] sør for sommerfjøsene på [[Barflo]]. Finnes rester etter en beverdam sør om Dulpen.
  798 byte (118 ord) - 8. feb. 2024 kl. 10:03
• Vidammen
  Badeplass i Lillerøa. Rikelig med vier rundt om. Badeplass i Lillerøa. Rikelig med vier rundt om.
  502 byte (64 ord) - 4. mar. 2020 kl. 21:01
• Skagatjønna
  …e beskrivelse av Trysil, i kapittelet om "Elsdyret og Reensdyret" står det om reennsdyr at ungdyr kalles Skaagaa. …p.g.a. sitt røde hår som kunne sammenlignes med "Fjellrappa" (kjerringris) om høsten, som skaut en ren som vart liggende uti tjønna, som var opphavet t
  956 byte (145 ord) - 22. mar. 2020 kl. 12:03
• Jymmamäg
  Høydedrag/berg mellom [[Vestby]], Varådalen og [[Varaholla]]. Om lag 5 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Navnet vitner om at finner holdt til der en gang i tida. Høydedraget kalles både Jymmamäg
  657 byte (97 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:16
• Pelittomskøra
  litt uenighet om skrivemåte Peluttom- Pelyttom Plittom- …e Tor Rønning, men det er nærliggende å tenke på jakt. Så ble det Per-lytt-om-skøra
  719 byte (101 ord) - 17. apr. 2020 kl. 19:48
• Hestveltloken ved Brennåsen
  Hestene, da de gikk løse om sommeren, oppsøkte ofte denne loken for å rulle seg i gjørma. Loken er ofte tørr om sommeren
  738 byte (106 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:48
• Almenvegen
  …sil går den blant annet om Søre Osen, Munksjøen, sør for [[Vestby]]grenda, om Grøna, Innbygda og videre østover.
  785 byte (109 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:43
• Bradansåsen
  Åskam opp mot [[Borveggen]] ca. 440 m.o.h., hvor tiur og røy samles om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansåsen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
  1 KB (175 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:04
• Bradansmoen
  Delvis skogkledd område kjent for tiurleik om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansmoen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
  1 KB (176 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:06
• Kvetjønnet
  …ern som ligger på kommunalt elgterreng "Syd lille Tannåa". Det er tvilsomt om det finnes fisk i vannet. En bekk renner ut fra tjernet og ned i Tannåa no …tjern brukes først og fremst om en naturlig innsjø, men det kan òg brukes om en kunstig innsjø, som for eksempel Besserudtjernet i Holmenkollbakken. Of
  1 KB (182 ord) - 3. jan. 2022 kl. 07:45
• Gammelgirøya
  …ene. Uvisst om Gammelgirøya har navnet etter øya mellom to gamle far eller om det er navnet på sjølve øya i elva her.
  804 byte (117 ord) - 22. mai 2023 kl. 19:18
• Guforlatanskjæret
  …te han skjæret''". Det er imidlertid ukjent om det finnes noen forhistorie om årsaken til navnet.
  868 byte (114 ord) - 22. jan. 2022 kl. 15:40
• Sundlia skytebane
  Det er Trysil Skytterlag om er eiere av Sundlia skytebane. Nybergsund Skytterlag, Søndre Trysil Skytte …en ble anlagt av Nybergsund Skytterlag tidlig på 1960-tallet. Se for øvrig om [[Nybergsund skytterlags gamle bane]]
  859 byte (110 ord) - 24. mar. 2021 kl. 17:24
• Dølannemyra
  …andsdalen. Hun skulle til Skjærberget å tjene som pige. Hun forlot Plassen om kvelden men nådde aldri Skjærberget. Døl-Anne ble gravlagt på myra og e
  791 byte (122 ord) - 14. jan. 2024 kl. 18:08
• Østerhogna
  …let mellom Hognsjøen og Rødalen . Hylleråsingene bruker navnet Østerhogna om den høyeste toppen med grenserøysa. Vesterhogna er navnet på den lavere
  929 byte (132 ord) - 16. mar. 2020 kl. 11:20
• Buarenget i Flendalen
  …av Flena på tre kanter. Det er en av utallige gamle utslåtter, som vitner om tidligere tiders arbeid for å skaffe mat til dyra. Først så var Buarenge …elles bækeren de hadde, - med navnet "Bonus", gå her og beite om sommeren. Om vintrene gikk bækeren på omgang hos brukerne, for å fordele fôrutgiften
  2 KB (248 ord) - 11. apr. 2024 kl. 01:01
• Munkbetsetra
  …ien i Osdalen var i drift til 2015 og hadde servering av skjørost og rømme om sommeren. Sannsynligvis Norges tjukkeste, guleste og kraftigste rømme. Pil En av pilgrimsveiene til Nidaros gikk forbi her,og navneet vitner om at dette var rasteplass for munkene hvor de lot hestene beite.
  923 byte (133 ord) - 14. aug. 2023 kl. 00:16
• Blakkjølen
  …fôr til krøttera om vinteren. Eierne gikk hit fra Andreassætra i slåttonna om sommeren. Ofte ble graset/høyet lagt i vinterhes; en type hesje som ble by
  839 byte (137 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:53

Vis (forrige 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)