Søkeresultater

Hopp til navigering Hopp til søk
  • Lok, ofte tørr om sommeren. Hestene, da de gikk løse om sommeren, oppsøkte ofte denne loken for å rulle seg i gjørma.
    740 byte (107 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:46
  • Åpent parti mellom Barflohausen og Smolfjellet, om lag 1,5 km nord-øst om Smolfjellet i [[Drevjedalen]]. Mye som tyder på at skoggrensa er i heving her. Det virker som om det er blitt flere graner på brenna de siste 50 årene.
    716 byte (99 ord) - 7. okt. 2022 kl. 19:51
  • Liten floe i ei kjelde like vest om [[Drevdalsvegen]] drøyt 400m sør for sommerfjøsene på [[Barflo]] i [[D …] sør for sommerfjøsene på [[Barflo]]. Finnes rester etter en beverdam sør om Dulpen.
    798 byte (118 ord) - 8. feb. 2024 kl. 10:03
  • Badeplass i Lillerøa. Rikelig med vier rundt om. Badeplass i Lillerøa. Rikelig med vier rundt om.
    502 byte (64 ord) - 4. mar. 2020 kl. 21:01
  • …e beskrivelse av Trysil, i kapittelet om "Elsdyret og Reensdyret" står det om reennsdyr at ungdyr kalles Skaagaa. …p.g.a. sitt røde hår som kunne sammenlignes med "Fjellrappa" (kjerringris) om høsten, som skaut en ren som vart liggende uti tjønna, som var opphavet t
    956 byte (145 ord) - 22. mar. 2020 kl. 12:03
  • Høydedrag/berg mellom [[Vestby]], Varådalen og [[Varaholla]]. Om lag 5 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Navnet vitner om at finner holdt til der en gang i tida. Høydedraget kalles både Jymmamäg
    657 byte (97 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:16
  • litt uenighet om skrivemåte Peluttom- Pelyttom Plittom- …e Tor Rønning, men det er nærliggende å tenke på jakt. Så ble det Per-lytt-om-skøra
    719 byte (101 ord) - 17. apr. 2020 kl. 19:48
  • Hestene, da de gikk løse om sommeren, oppsøkte ofte denne loken for å rulle seg i gjørma. Loken er ofte tørr om sommeren
    738 byte (106 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:48
  • …sil går den blant annet om Søre Osen, Munksjøen, sør for [[Vestby]]grenda, om Grøna, Innbygda og videre østover.
    785 byte (109 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:43
  • Åskam opp mot [[Borveggen]] ca. 440 m.o.h., hvor tiur og røy samles om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansåsen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    1 KB (175 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:04
  • Delvis skogkledd område kjent for tiurleik om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansmoen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    1 KB (176 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:06
  • …ern som ligger på kommunalt elgterreng "Syd lille Tannåa". Det er tvilsomt om det finnes fisk i vannet. En bekk renner ut fra tjernet og ned i Tannåa no …tjern brukes først og fremst om en naturlig innsjø, men det kan òg brukes om en kunstig innsjø, som for eksempel Besserudtjernet i Holmenkollbakken. Of
    1 KB (182 ord) - 3. jan. 2022 kl. 07:45
  • …ene. Uvisst om Gammelgirøya har navnet etter øya mellom to gamle far eller om det er navnet på sjølve øya i elva her.
    804 byte (117 ord) - 22. mai 2023 kl. 19:18
  • …te han skjæret''". Det er imidlertid ukjent om det finnes noen forhistorie om årsaken til navnet.
    868 byte (114 ord) - 22. jan. 2022 kl. 15:40
  • Det er Trysil Skytterlag om er eiere av Sundlia skytebane. Nybergsund Skytterlag, Søndre Trysil Skytte …en ble anlagt av Nybergsund Skytterlag tidlig på 1960-tallet. Se for øvrig om [[Nybergsund skytterlags gamle bane]]
    859 byte (110 ord) - 24. mar. 2021 kl. 17:24
  • …andsdalen. Hun skulle til Skjærberget å tjene som pige. Hun forlot Plassen om kvelden men nådde aldri Skjærberget. Døl-Anne ble gravlagt på myra og e
    791 byte (122 ord) - 14. jan. 2024 kl. 18:08
  • …let mellom Hognsjøen og Rødalen . Hylleråsingene bruker navnet Østerhogna om den høyeste toppen med grenserøysa. Vesterhogna er navnet på den lavere
    929 byte (132 ord) - 16. mar. 2020 kl. 11:20
  • …av Flena på tre kanter. Det er en av utallige gamle utslåtter, som vitner om tidligere tiders arbeid for å skaffe mat til dyra. Først så var Buarenge …elles bækeren de hadde, - med navnet "Bonus", gå her og beite om sommeren. Om vintrene gikk bækeren på omgang hos brukerne, for å fordele fôrutgiften
    2 KB (248 ord) - 11. apr. 2024 kl. 01:01
  • …ien i Osdalen var i drift til 2015 og hadde servering av skjørost og rømme om sommeren. Sannsynligvis Norges tjukkeste, guleste og kraftigste rømme. Pil En av pilgrimsveiene til Nidaros gikk forbi her,og navneet vitner om at dette var rasteplass for munkene hvor de lot hestene beite.
    923 byte (133 ord) - 14. aug. 2023 kl. 00:16
  • …fôr til krøttera om vinteren. Eierne gikk hit fra Andreassætra i slåttonna om sommeren. Ofte ble graset/høyet lagt i vinterhes; en type hesje som ble by
    839 byte (137 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:53
  • …etervegen. De renset den for mose og ble enige om at denne skulle de verne om og holde ren for mose. Den lengstlevende av de to skulle fortsette vedlikeh
    942 byte (139 ord) - 15. mai 2021 kl. 17:09
  • …. Særlig om vinteren og våren lekte barna mye på isen. Under snøsmeltingen om våren var det bestandig noen som gikk gjennom isen og ble søkk våte. Lok
    918 byte (139 ord) - 11. mai 2024 kl. 00:33
  • …ange på Hedemarken brukte Hollsætra fra om lag 1870 til 1880 og i noen år om lag 1920. Ifølge Trysilboka VIII tok det 3-4 dager å buføre fra Stange t
    988 byte (148 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:49
  • …aket. Går i ett med terrenget og er nesten umulig å finne hvis en ikke vet om den.Noen hundre meter lengre nord østapå [[Skjæråsen i Flendalen]] ligg Den første tiden startet de fra '''Gördalen''' om morgenen og gikk tilbake om natten. Det ble til sammen 4 mil med 30 kg. bører. Det ble for stritt. Der
    1 KB (215 ord) - 8. aug. 2023 kl. 20:05
  • Det er usikkert om navnet kommer fra et fall i Ljøra midt for. Det er ikke dokumentert at det Eller om navnet Bjønnåsfallet er et navn inspirert av finnenes rugfall, men brukt
    1 KB (173 ord) - 8. feb. 2024 kl. 15:12
  • …fikk i alt fem luker, og var dermed et storanlegg. Tradisjonsopplysningene om at koia er eldre enn dammen tilskrives Karl Tjernåsen (f. 1877). Forklarin
    1 KB (218 ord) - 4. okt. 2021 kl. 19:47
  • Bildene viser fargeforskjellen på myra om sommeren og om våren.
    1 KB (162 ord) - 15. aug. 2021 kl. 11:47
  • …ølner i A/B Mölnbacka-Trysil saken i egne hender i 1885. Han gjorde avtale om en årlig erstatning på kr 1100 i 30år for skader på enger under neddemm
    2 KB (321 ord) - 17. jan. 2022 kl. 20:32
  • …a er. Betydningen av navnet er litt uviss, men Kjell Inge har en antagelse om at K^lber kan bety svart bær. Aud Kjernli fortalte at Hartvik Hansen mente
    1 011 byte (155 ord) - 8. feb. 2021 kl. 17:43
  • …lsom jakt, men kjærkomne penger. Om det var tilfellet her, vet vi ikke noe om.
    1 KB (171 ord) - 3. feb. 2020 kl. 07:59
  • Det skal finnes et sagn om denne plassen.
    287 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:55
  • …itt drøyt. Derfor ble navnet moderert til Javelsmyra. Jeg har en formening om at det i en gammel hestveg her var en bakke som het [[Jangenbakken]]. Oppka
    1 009 byte (150 ord) - 24. jan. 2020 kl. 09:37
  • Om lag et par kilometer utmed [[Brynnet]] som renner nordover fra nordenden av
    313 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:54
  • …ved Nybergsund. Det ble rettssak om dette fordi sætreinga protesterte. Mer om dette i Trysilboka, bind 2, side 154 og bind 2 , side 144.
    1 KB (155 ord) - 18. mar. 2021 kl. 07:52
  • [[kategori:Nybergsund]] OM/TVG/OS
    370 byte (46 ord) - 13. sep. 2021 kl. 06:44
  • …r i Äventjønna ca 7 km inne på svensk side nord om grensa. Total lengde er om lag 3 mil. …r fisken mye raskere. Det kan også være at årsaken er mer sammensatt. Selv om fisken er småladen, har Drevja vært en attraktiv fiskeelv for både fastb
    2 KB (345 ord) - 8. feb. 2024 kl. 09:20
  • …ikke var snø. Derfor ble vegen kalt "Sàmmàr'vægen". Om vinteren ble vegen om Nerberg og Skjærstad benyttet som gangveg. Dette skyltes kanskje, først o
    1 KB (175 ord) - 30. nov. 2021 kl. 18:08
  • …brisker. 4 mann tett sammen på hver brisk. Det var lettere å holde varmen om natta da, sa Olaf. …estene mat. Noen ganger, da det var bitende kaldt, kunne hende de måtte ut om natta og kjøre et lass for å holde hestene varme.
    1 KB (171 ord) - 11. aug. 2022 kl. 19:30
  • …litt lang hestesko, men om navnet kommer av funn av ulike horn der, eller om formen på enget kan ligne på et tykt horn, vites ikke.
    1 KB (191 ord) - 29. mai 2023 kl. 12:17
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (346 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:28
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    408 byte (53 ord) - 2. mai 2023 kl. 09:48
  • Det er usikkert om navnet egentlig har en finsk opprinnelse. Forstavelsen -ans kan være fra d Finn Myrvang skriver om [[Bradanstjønnet]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    2 KB (277 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:08
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    430 byte (55 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:16
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    1 KB (197 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:15
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    556 byte (69 ord) - 9. sep. 2021 kl. 18:00
  • Om navnet har direkte sammenheng med Jæmtvegen, er usikkert fordi vegen var e At en Halvor har druknet her, vet ingen konkret om.
    1 KB (197 ord) - 11. des. 2022 kl. 11:58
  • …n Myrvang har i sin artikkel '''Finnskogens samiske namneflora''' skrevet om dette: …tje og sørl. ''deajhtja'' dike. Verb på -''didh'' fungerer inkoativt bl.a. om verforandringar (Hass. 178) og gav truleg eit adjektiv med attributiv form
    2 KB (271 ord) - 10. feb. 2023 kl. 14:50
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    499 byte (62 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:28
  • [[kategori:]] OM/TVG
    541 byte (66 ord) - 12. mar. 2021 kl. 11:15
  • 2 KB (285 ord) - 3. feb. 2024 kl. 11:37
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    457 byte (55 ord) - 16. jan. 2018 kl. 18:17
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    582 byte (70 ord) - 11. des. 2017 kl. 12:59
  • Forfatteren Halvor Floden (1884-1956) skriver om dette stedet i "Om folk og hendingar" utgitt i bokform 2019.
    1 KB (196 ord) - 4. sep. 2023 kl. 18:52
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    463 byte (55 ord) - 9. jan. 2018 kl. 12:00
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    511 byte (65 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:50
  • Nord om [[Flermoen]]
    433 byte (53 ord) - 17. aug. 2018 kl. 22:12
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    438 byte (57 ord) - 16. jan. 2018 kl. 18:14
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    437 byte (54 ord) - 16. jan. 2018 kl. 18:16
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    434 byte (53 ord) - 21. sep. 2018 kl. 09:53
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    441 byte (53 ord) - 29. jan. 2024 kl. 18:45
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    595 byte (73 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:49
  • Avundsbekken har kanskje fått navnet fordi noen har avundes om slåtter eller fiske langs bekken. (se Avundsmyra).
    530 byte (65 ord) - 28. mar. 2022 kl. 12:37
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    457 byte (54 ord) - 6. mar. 2024 kl. 22:34
  • TVG/OM
    447 byte (56 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:22
  • …fyllmasse. I hvert fall ble koia full av maur,- om det kom stokkmaur eller om det var vanlig skogsmaur er usikkert. Den var uten golv, og holdt seg jevnt
    1 KB (206 ord) - 4. jun. 2023 kl. 04:59
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    519 byte (59 ord) - 14. jan. 2021 kl. 13:20
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    447 byte (56 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:09
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    462 byte (59 ord) - 4. feb. 2020 kl. 20:06
  • [[kategori: Skjærberget]] OM/TVG
    471 byte (61 ord) - 18. mar. 2019 kl. 19:55
  • Trysil Skogbok som inneholder alt om skogskiftet i 1786. Der står det om grensen mellom Søndre Sørby og [[Nordby østre]], det er nok den som blir
    1 KB (197 ord) - 8. aug. 2023 kl. 13:05
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    476 byte (58 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:34
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    524 byte (64 ord) - 9. feb. 2020 kl. 13:17
  • TVG/OM
    450 byte (58 ord) - 25. jan. 2021 kl. 11:32
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    564 byte (70 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:41
  • Denne Kvilsten er det Einar Skjæraasen (1900-1966) skriver om. og drømte om da.
    1 KB (216 ord) - 21. jun. 2023 kl. 20:45
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    578 byte (73 ord) - 11. des. 2017 kl. 12:55
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    469 byte (59 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:15
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    514 byte (66 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:47
  • To jevlike tjønner side om side i [[Rømarka]]
    455 byte (58 ord) - 16. feb. 2020 kl. 21:52
  • TVG/OM
    468 byte (59 ord) - 9. okt. 2020 kl. 16:16
  • OM/TVG
    513 byte (64 ord) - 23. mar. 2024 kl. 22:26
  • OM/TVG
    483 byte (58 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:10
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    606 byte (70 ord) - 22. nov. 2020 kl. 10:00
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    477 byte (57 ord) - 6. sep. 2021 kl. 16:28
  • Sør/sørøst for Talåsen. Om lag 4,5 kilometer nordvest for Tallåssætra.
    480 byte (67 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:59
  • Finn Myrvang skriver om [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    1 KB (208 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:05
  • Område om lag en kilometer nordøst for [[Vestby]]grenda.
    456 byte (57 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:28
  • OM/TVG/OS
    453 byte (58 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:11
  • Om Per Hansen, se [[Per Hans-stykket]]
    484 byte (63 ord) - 2. sep. 2023 kl. 18:38
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    509 byte (64 ord) - 5. apr. 2024 kl. 18:25
  • Punkt der buskapen vart rekna for å se om alle var med.
    944 byte (113 ord) - 10. apr. 2020 kl. 07:45
  • …avn og initialer. Disse "navnebergene" har de kun sett i Trysil, og de vet om 3 til her. Det er en i [[Landsjøåsen]], en på [[Klanken]] (som ligger mi De har en teori om at disse skribleriene som arkeolog Ove Holseng kaller dem, er utført av gj
    1 KB (195 ord) - 22. mar. 2024 kl. 19:13
  • Benker, bord, utedo og informasjon om [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trysil-Knut Trysil-Knut]
    559 byte (72 ord) - 24. apr. 2022 kl. 19:46
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    449 byte (55 ord) - 16. mar. 2021 kl. 20:02
  • OM/TVG
    447 byte (57 ord) - 2. feb. 2020 kl. 20:39
  • Om lag 1,5 km østamed [[Vestby]]grenda.
    519 byte (69 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:32
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    603 byte (75 ord) - 19. jan. 2021 kl. 14:15
  • Øst for [[Foreninga]] og nord om [[Båthusfossen]]
    491 byte (60 ord) - 24. okt. 2018 kl. 16:25
  • Gapahuk ved Stortjønna i Rødalen Til minne om Harald Krav, Haugen seter, som hadde yndlingsfiskeplassen sin her.
    516 byte (65 ord) - 27. mar. 2020 kl. 19:30
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG/OS
    624 byte (80 ord) - 27. jan. 2021 kl. 07:29
  • OM/TVG
    481 byte (57 ord) - 24. mar. 2021 kl. 12:21
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    496 byte (60 ord) - 1. mar. 2021 kl. 09:01
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    494 byte (68 ord) - 16. jan. 2018 kl. 17:47
  • Flere små topper om lag like høye som Litlåsen
    513 byte (71 ord) - 3. jun. 2017 kl. 14:01
  • Om lag 4 km øst for [[Vestby]]grenda.
    504 byte (67 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:53
  • Utmed Varåa. Om lag 2 km sør for [[Vestby]]grenda.
    480 byte (61 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:22
  • [[kategori:Nybergsund]] OM/TVG/OS
    540 byte (66 ord) - 19. jan. 2021 kl. 17:27
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    681 byte (80 ord) - 18. mar. 2021 kl. 13:11
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    553 byte (69 ord) - 22. nov. 2020 kl. 17:01
  • Om lag 200 meter nord for [[Kroken (Skjeftflena)]]
    526 byte (62 ord) - 23. jan. 2020 kl. 20:12
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    460 byte (55 ord) - 21. mar. 2021 kl. 13:58
  • Om lag 1 km sør-øst for [[Vestby]]grenda, utmed Varåa.
    488 byte (64 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:45
  • Om dette er samme slåtten som den som kalles Storbekkenget tilhører den Jo G
    493 byte (65 ord) - 26. apr. 2020 kl. 13:26
  • …steiner sør for Lillerrøa og Sirivollen. Jerven har lett for å legge ruta om disse steinene.
    478 byte (62 ord) - 17. mai 2020 kl. 14:09
  • TVG/OM/OS
    547 byte (66 ord) - 18. mar. 2021 kl. 14:34
  • Fra Trysilboka: I 1921 vart Flendalsvegen påbegynt i forbindelse med planer om bureising i dalen. Det vart søkt midler etter reglene for bureisings- og s …nskrig vart vegen videreført, og 30.11 1946 vart det søkt om mer bidrag og om at fristen for å fullføre veganlegget ved Elgshøa/[[Skarli (Flendalen)]]
    3 KB (415 ord) - 15. okt. 2023 kl. 16:27
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    545 byte (72 ord) - 9. mai 2020 kl. 23:33
  • …der. Det ble nok med drømmen, og det er så surt vann der så jeg tviler på om noen fisk ville ha overlevd.
    1 KB (218 ord) - 31. okt. 2023 kl. 16:45
  • Sør-øst for [[Vestby]]. Om lag 4,5 km fra [[Vestby]]grenda.
    503 byte (71 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:13
  • Om lag 3,5 kilometer vest/nordvest for Tallåssætra. Ca. en halvkilometer ves
    497 byte (62 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:18
  • På vestsida av [[Nordre Ulvsjøen]] (ganske langt nord). Om lag tre kilometer nord/nordvest for Tallåssætra.
    509 byte (65 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:15
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    1 KB (218 ord) - 6. okt. 2022 kl. 12:54
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    735 byte (87 ord) - 5. mai 2023 kl. 11:30
  • Om lag 4 km sør-øst for [[Vestby]]grenda.
    488 byte (66 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:03
  • Om lag 4 km øst for [[Vestby]]grenda.
    487 byte (64 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:54
  • Vel en kilometer nordafor [[Baksjøen]]. Om lag 2,5 kilometer nordvest for [[Tallåssætra]].
    519 byte (69 ord) - 20. jan. 2021 kl. 09:19
  • Seter tilhørende Tunvik, Engerdal selv om setra nå ligger på Trysilsida av grensa
    522 byte (69 ord) - 20. nov. 2019 kl. 09:23
  • Liten høyde om gitt av myr.
    524 byte (69 ord) - 27. nov. 2023 kl. 12:40
  • Uvisst om det har vært kvenn her.
    546 byte (73 ord) - 6. mar. 2023 kl. 19:56
  • OM/TVG
    530 byte (63 ord) - 14. mar. 2021 kl. 17:32
  • REG: OM/TVG
    541 byte (71 ord) - 12. apr. 2024 kl. 09:11
  • Tilholdssted for elg om vinteren.
    537 byte (63 ord) - 19. sep. 2019 kl. 12:07
  • Ungene i Løvåsen hadde en flåte her. Derav navnet. Skøytebane om vinteren.
    567 byte (78 ord) - 22. okt. 2019 kl. 16:20
  • Røysa minner om et rådelsmerke, men ikke rådele her nå.
    553 byte (77 ord) - 18. okt. 2023 kl. 21:02
  • OM/TVG . Foto: TAG
    519 byte (68 ord) - 30. nov. 2021 kl. 18:05
  • Om lag 2-2,5 km øst for [[Vestby]]grenda.
    502 byte (65 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:27
  • Sør-vest om [[Drevja]] ved [[Øverengkroken]] i [[Drevjedalen]].
    582 byte (74 ord) - 9. mar. 2024 kl. 19:20
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    526 byte (68 ord) - 24. feb. 2021 kl. 20:40
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    517 byte (64 ord) - 16. mar. 2021 kl. 14:22
  • Ved [[Drevja]] sør om [[Munkbettbekken]] der bekken renner ut i åa.
    580 byte (79 ord) - 31. jan. 2022 kl. 09:04
  • Seinhøstes rundt året 1862 berettes det om tre karer som kom vandrende fra Ingvalhøgen på svensk side, over grensen …siden, kunne de følge sporet etter de to til Gøteborg, hvor de hadde gått om bord i et skip og reist til Amerika.
    1 KB (229 ord) - 20. mar. 2021 kl. 20:27
  • Denne tjønna blir tidvis tørr, om det er tørre somre.
    554 byte (75 ord) - 21. jun. 2023 kl. 22:00
  • Oppsamlingsplass for tømmer som om våren ble rullet uti og fløtet nedover [[Lutuåa]].
    559 byte (71 ord) - 16. mar. 2021 kl. 17:49
  • Navnet kommer av det ble satt ut snarer sør om egga sør for bilvegen.
    538 byte (71 ord) - 7. sep. 2023 kl. 19:26
  • OM/TVG
    597 byte (73 ord) - 23. mar. 2021 kl. 13:27
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    534 byte (66 ord) - 18. jun. 2021 kl. 09:51
  • Vika lå i ly for nordavinden og det var ofte "fesse-longt" selv om det blåste på Engeren
    498 byte (64 ord) - 28. sep. 2020 kl. 18:13
  • Vansklig å identifisere. Nermest det rette kommer vi kanskje om i Paia ser metatetisk genitivform av det savolaksiske slektsnavnet Paajanen
    548 byte (67 ord) - 19. mar. 2021 kl. 18:04
  • Østafor [[Vesleåsen]]. Om lag tre kilometer nordøst for [[Vestby]]grenda.
    544 byte (77 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:54
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    559 byte (68 ord) - 10. mar. 2021 kl. 21:20
  • Om lag fire kilometer østafor [[Vestby]]grenda.
    582 byte (75 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:30
  • Navnet kan ha sin opprinnelse fra ordet krab som ble brukt om frosk eller padde
    577 byte (76 ord) - 3. mai 2023 kl. 20:24
  • …Persen fra Flisberget som hogg tømmer her. Han var oldefar til Søvrings-Jo om bodde på Sødre Langegga i Heggeriset.
    526 byte (69 ord) - 18. mai 2020 kl. 17:14
  • Om lag 4 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Mellom [[Nedre Sisselmyra]] o
    538 byte (67 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:30
  • Om lag 5 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda.
    526 byte (71 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:04
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    563 byte (74 ord) - 29. jan. 2022 kl. 15:21
  • Myrsjøbergsvollen er et samlebegrep om setervollene i Myrsjøberget.
    602 byte (76 ord) - 12. des. 2020 kl. 08:19
  • [[kategori:Vann Lutnes]] OM/TVG/TAG
    572 byte (80 ord) - 22. mar. 2021 kl. 13:06
  • Om "knott":
    615 byte (82 ord) - 20. feb. 2023 kl. 18:02
  • Vel en kilometer nord for [[Aursjøen]], og om lag like langt vest for [[Nordre Ulvsjøen]]. Ca. 3,5 kilometer nord/nordve
    547 byte (71 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:03
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG/TAG
    603 byte (78 ord) - 23. mar. 2021 kl. 10:15
  • Navnet bærer bud om at her har det vært høstet gras til foring
    560 byte (76 ord) - 21. apr. 2021 kl. 16:57
  • Om lag 4,5 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda.
    540 byte (73 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:20
  • Om Kristoffers henvises til Trysilboka bind 6, side 186
    569 byte (68 ord) - 26. mar. 2023 kl. 08:08
  • …ått gras på og laget vinterhesje. Høyet ble dratt hjem på kjelke på skaren om våren
    572 byte (78 ord) - 8. jan. 2022 kl. 19:47
  • Navnet tilskrives den tid når en badet sauene her om våren før de ble sluppet på beite.
    574 byte (80 ord) - 10. mar. 2020 kl. 15:21
  • Det ble gravet grunne grøfter som ble demt opp om våren når vannet var mest næringsrikt vann lett over jorda.
    566 byte (81 ord) - 11. nov. 2023 kl. 18:18
  • Når Såmyra i Kjølberget ble bar om våren var det klart for å så kornet i Storsvea.
    392 byte (61 ord) - 4. okt. 2021 kl. 18:47
  • TVG/OM/OS
    572 byte (77 ord) - 18. mar. 2021 kl. 14:20
  • Usikkert, men at det har med små harer å gjøre, er det ingen tvil om.
    568 byte (72 ord) - 12. des. 2023 kl. 14:44
  • Om lag ei halv mil østafor [[Vestby]]grenda.
    550 byte (75 ord) - 4. des. 2021 kl. 09:01
  • For nærmere opplysninger om Foshaug henvises til Trysilboka:
    651 byte (83 ord) - 5. apr. 2024 kl. 18:27
  • Om lag 3 km øst for [[Vestby]]grenda.
    577 byte (75 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:18
  • En fin fiskeplass om sommeren, men også for isfiske på vinteren.
    583 byte (77 ord) - 18. jan. 2022 kl. 20:48
  • På sørsida av [[Rabbkjølvegen]] om lag 600 meter fra [[Flendalsvegen]]
    653 byte (91 ord) - 8. apr. 2024 kl. 14:41
  • 2 KB (257 ord) - 9. mai 2022 kl. 06:44
  • Løa fra [[Vineset (Ljørdalen)]] er flyttet dit og bygd om.
    630 byte (82 ord) - 2. nov. 2022 kl. 06:27
  • [[kategori:Koier Lutnes]] OM/TVG
    632 byte (78 ord) - 27. aug. 2021 kl. 11:41
  • En må anta at her brukte orrene å spille om våren..
    567 byte (76 ord) - 12. okt. 2021 kl. 21:14
  • …er beskrivelse av en større vannsamling. Den angir da på at dette handler om mer enn enn flo.
    585 byte (85 ord) - 22. jan. 2024 kl. 20:55
  • …ervegen og nordamed Almenvegen. Det er både nordre og søndre [[Hollmyra]]. Om lag 3,5 km sør-øst for [[Vestby]]grenda.
    572 byte (75 ord) - 11. feb. 2022 kl. 18:25
  • Har ingen historikk om bakgrunnen for navnet på bekken
    572 byte (74 ord) - 12. nov. 2020 kl. 07:45
  • [[kategori:Nybergsund]] OM/TVG/OS
    579 byte (79 ord) - 11. mar. 2021 kl. 10:53
  • …Skåret)]] på [[Rønningssætra (Skårbekksætra)]], bygd ca 1930, hadde avtale om å levere mjølk og ost til jegerne. Gjermund Rønningen (1896-1983) var me Stuga er for tida (2021) historieløst døpt om av Norsk Gordonsetterklubb til Gunhildbu.
    2 KB (245 ord) - 12. nov. 2022 kl. 19:27
  • Om lag 3,5 kilometer nordafor/nordøstafor [[Vestby]]grenda, og på nordsida a
    595 byte (74 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:57
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    464 byte (58 ord) - 16. feb. 2021 kl. 10:20
  • Var tidligere et "problemsted" med tanke på svelling om vintrene på [[Galåsvegen]]
    604 byte (80 ord) - 2. mar. 2020 kl. 17:06
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    539 byte (74 ord) - 11. des. 2017 kl. 12:46
  • Gyteplass for gjedde om våren
    631 byte (95 ord) - 1. mai 2022 kl. 19:48
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    602 byte (70 ord) - 16. mar. 2021 kl. 17:45
  • Slåttfolk fra både Norge og Sverige møttes her og var uenige om slåttretten. Antakeligvis ble det opprettet enighet etter at en del drikke
    613 byte (82 ord) - 6. mar. 2022 kl. 19:50
  • [[kategori:Plassen]] Om/TVG
    635 byte (82 ord) - 27. mar. 2024 kl. 21:11
  • Mange navn her med Blest..... Dette området er rikt på minner om blestring, jenrnutvinning.
    670 byte (87 ord) - 1. nov. 2021 kl. 13:35
  • Brukt til å feste kunngjøringer, oppslag om møter, basarer og lignende
    617 byte (79 ord) - 17. des. 2018 kl. 10:56
  • Etter forlengelsen ble den ofte kalt Grønkjeldvegen, men det er bestemmelse om at forlengelsen også skal være Ellstakkvegen.
    641 byte (84 ord) - 22. apr. 2022 kl. 18:55
  • Liten bekk som styrter bratt ned i Flena. Best synlig om våren.
    623 byte (80 ord) - 15. jan. 2020 kl. 19:18
  • Denne hammaren er som en kul, eller en spiss ut fra fjellet. Kan minne om en hammer.
    604 byte (80 ord) - 23. mai 2023 kl. 09:07
  • Info om bakgrunnen for navnet, se '''[[Hakkelenden øvre]]''' og '''[[Hakkelenden y
    637 byte (85 ord) - 30. nov. 2023 kl. 22:36
  • beite, Vites ikke om åsen ble brent med vilje.
    568 byte (72 ord) - 1. mar. 2020 kl. 20:16
  • …rrønn? (Våronn). Det ligger is fra [[Synnatelfossen]] lenge på dette neset om våren slik at våronna ble tatt her langt senere enn andre plasser på eie
    634 byte (89 ord) - 25. okt. 2018 kl. 13:24
  • Om lag 4,5 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Ligger på haugen synnamed
    595 byte (78 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:11
  • Dette er så langt som [[Eltdalsfjellvegen]] blir brøytet om vinteren (men vegen går videre nesten frem til [[Fiskbekktjønna]]). Bygningen er nå flyttet ned i Eltdalen, og bygd om til hytte. Den ligger inntil vegen opp mot Fjellverden Øst, rett nord for
    1 KB (228 ord) - 27. aug. 2023 kl. 09:45
  • oppkalt etter Sara Persdatter Solvang. Mer om Sara: Se Trysilboka nr.6, under Solvang, Gnr20 bnr 23
    597 byte (73 ord) - 20. jan. 2021 kl. 07:54
  • Se for øvrig i Trysilboka, bind 6, side 16 om Bækkevoll-Vernerhemmet
    651 byte (78 ord) - 27. mar. 2021 kl. 14:40
  • …te tømmeret ned til koia si i Basdalen her Han var oldefar til Søvrings-Jo om bodde på Sødre Langegga i Heggeriset.
    590 byte (81 ord) - 26. apr. 2020 kl. 10:44
  • Har fått navnet fordi det her er litt flatere terreng enn ellers rundt om der det er mer kupert.
    576 byte (80 ord) - 2. sep. 2023 kl. 18:37
  • Lekeområde for elevene (særlig om vinteren på ski) i frminuttene.
    626 byte (79 ord) - 5. nov. 2017 kl. 13:38
  • …or navnet. Har det med ladder å gjøre? Ladder = fottøy brukt ved spilljakt om våren
    603 byte (80 ord) - 11. des. 2023 kl. 20:40
  • Navnet etter en Povel? (gammel form av Paul). Eller om det kan ha med [[Pålinga]] å gjøre.
    623 byte (89 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:16
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    670 byte (78 ord) - 18. mai 2021 kl. 20:13
  • Gå inn på nettsiden: www.gramboliavel.no for mer informasjon om Rundholmen og andre severdigheter i området
    618 byte (85 ord) - 3. feb. 2021 kl. 07:24
  • …n og Bustberget ble lagret på sjøen om vinteren frem til fløtingen startet om våren. Fløtingen i Rundsjøbekken måtte koordineres med damvann i Lutuå
    2 KB (286 ord) - 30. jun. 2022 kl. 13:09
  • Er dette tenkelig trasé for opprinnelig veg før den ble lagt om [[Gnollsetra (Ljørdalen)]]?
    2 KB (181 ord) - 19. jan. 2023 kl. 21:12
  • Navnet kommer av det år om annet var traner på denne myra og ved loken.
    625 byte (83 ord) - 23. mai 2022 kl. 19:44
  • …f. R.Iversen: Vanskelig å identifisere til finsk bortsett fra -ria- minner om fi. riihi (korn) tørkehus.
    690 byte (88 ord) - 12. apr. 2024 kl. 08:54
  • En lok under snøsmeltinga om våren. Tørr ellers i året.
    641 byte (91 ord) - 11. nov. 2019 kl. 08:43
  • Fått navn etter en uenighet, trette, om rettigheter eller eieforhold. En floe i elva like ved har navnet [[Trettkil
    669 byte (87 ord) - 13. apr. 2020 kl. 14:16
  • Karl-Erik Forsslund (1872-1941) skriver om stedet i sitt verk "Med Dalälven från källorna till havet". Han passerte Mange har den dag i dag et mål om å ta seg en tur til Lappkåta hvert år når det lir mot påsketider.
    2 KB (263 ord) - 15. okt. 2020 kl. 17:55
  • …r med og bygde veien rundt 1935, Ragnvald Andersen f. 1883, var tvilsom på om det gikk å komme opp her med bil og bakken har fått navn etter skeptikere
    585 byte (78 ord) - 20. mai 2020 kl. 12:58
  • På nordsiden av [[Skjeftflena]] om lag 600 m øst for [[Hådammen]]
    625 byte (90 ord) - 30. jan. 2020 kl. 20:48
  • Fossefall i Trysilelva der renner stri om våren før Høljesdammen blir demt opp.
    636 byte (81 ord) - 30. jun. 2022 kl. 12:57
  • Om lag 4 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Nordamed [[Sisselhaugen]] og
    642 byte (80 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:41
  • Om lag 4 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Synnamed [[Sisselhaugen]] og
    637 byte (80 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:56
  • Selv om tjernet er gammelt, har det i motsetning av de andre navn rundt setra, fåt
    645 byte (87 ord) - 23. jan. 2020 kl. 11:01
  • Den søndre setervegen gikk om Klamperud. Her var det lagt ned klopper i myra så folk og dyr klarte å pa
    656 byte (88 ord) - 3. mar. 2024 kl. 21:15
  • …gsund (1843-1919). Han bodde fast i [[Smordalen]]. Det går mange historier om han og hans tvilsomme forhold til norsk lov ang. jakt.
    646 byte (84 ord) - 18. okt. 2019 kl. 19:39
  • Formen på berget minner om bunnen av en nøle. Nøle = uthulet tretraug.
    637 byte (92 ord) - 19. mar. 2021 kl. 09:35
  • Selv om vegen heter Skipperbekkvegen, blir den på folkemunne kalt for "Ankervegen"
    652 byte (81 ord) - 16. des. 2021 kl. 11:05
  • Hvorfor dette spesielle navnet? Hørt historie om produksjon og omsetning av sprit her. Det er god tilgang på kaldt vann for
    677 byte (90 ord) - 29. aug. 2020 kl. 12:01
  • Noe usikkerhet om navnet da bekken som går like ved har navnet [[Orbekken]]. Kjentfolk sier
    708 byte (98 ord) - 10. jun. 2019 kl. 06:02
  • Dette er et stedsnavn ingen vet om i dag. Det finnes på offentlige kart, så det har nok vært i bruk en gang
    693 byte (98 ord) - 1. sep. 2022 kl. 07:31
  • Det går en historie om en kullseiling med båt her. Kanskje en som het Per? I forbindelse med flø
    600 byte (87 ord) - 2. mar. 2024 kl. 10:54
  • …etter stedet der den ble bygd."Sommerbed i Bjørnaasen" er nevnt 1667, sjøl om [[Bjønnåsen (Ljørdalen)]] ligger litt lenger nord.
    698 byte (101 ord) - 6. mar. 2022 kl. 17:44
  • Mellom [[Vesterflera]] og [[Tannåa]] nord om [[Tuvloken]]
    675 byte (89 ord) - 27. jan. 2022 kl. 21:50
  • Det er også skrevet "[[Grafsildret]]" og "[[Grassildret]]" om samme sted.
    714 byte (98 ord) - 23. jan. 2020 kl. 20:04
  • Navnet henspiller på fortellingen om Noahs ark. Ukjent hvorfor åsryggen har fått dette navnet.
    638 byte (88 ord) - 3. mai 2022 kl. 15:32
  • Red:OM/TVG
    629 byte (87 ord) - 3. mar. 2024 kl. 20:27
  • Usikkert om det er ei lita vik i elva eller et vasshull inne på land
    671 byte (96 ord) - 15. feb. 2022 kl. 07:07
  • …ohn Aage Storsnes (1949-1989), født i Smordalen, nevner dette i sitt hefte om Smordalen.
    661 byte (95 ord) - 18. mar. 2024 kl. 21:20
  • Jordsmonnet inneholder leire, derav navnet. Om uttak av leire: Se [[Lergruvene i Lerberget]].
    703 byte (90 ord) - 21. okt. 2019 kl. 14:56
  • …ortsetra. En del av bekken renner ved vestre setervollen, den er ofte tørr om sommeren.
    657 byte (89 ord) - 25. nov. 2018 kl. 09:29
  • …kirken kom en røverbande og overfalt garden. Kona fikk gitt mannen beskjed om overfallet i følgende sang:
    2 KB (256 ord) - 5. nov. 2021 kl. 17:11
  • OM/TVG
    612 byte (83 ord) - 20. mar. 2021 kl. 13:02
  • …le blendet og enkelte steder røyk sogar vinduer! Noen hadde sikkert tanker om dommedag!
    2 KB (261 ord) - 23. jun. 2022 kl. 21:25
  • Om lag 300 meter nord for Hollsetra. Sør-øst for [[Vestby]]grenda.
    496 byte (79 ord) - 10. mar. 2020 kl. 23:08
  • Flere teorier om opphavet til navnet 1; Av mannsnavnet Rømund, Rumund eller Romund
    685 byte (100 ord) - 6. jun. 2020 kl. 14:24
  • …es også for [[Trettkilen (Innbygda)]].Fått navn etter en uenighet, trette, om rettigheter eller eieforhold. En floe i elva like ved har navnet [[Trettkil
    684 byte (91 ord) - 13. apr. 2020 kl. 14:20
  • [[kategori:Plassen]] Om/TVG
    645 byte (88 ord) - 22. okt. 2020 kl. 16:11
  • …en inngjerdet område, ei kve der garden [[Busk]] hadde sin bæker på beite om sommeren.
    678 byte (94 ord) - 11. jan. 2024 kl. 12:20
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    718 byte (95 ord) - 18. mar. 2021 kl. 14:31
  • I følge Ottar der Sø ble det konkurrert om hvem som kunne skli lengst på skosulene på denne loken vinterstid.
    640 byte (86 ord) - 25. jun. 2021 kl. 11:50
  • …s, og Vestigardsvegen har antagelig eksistert som kjerreveg eller jordveg, om enn på en annen trase enn i dag.
    866 byte (101 ord) - 21. mar. 2021 kl. 14:11
  • 708 byte (96 ord) - 18. apr. 2020 kl. 07:33
  • Her går det også skiløype om vinteren
    756 byte (111 ord) - 19. nov. 2021 kl. 17:32
  • Privat bomveg med vegavgift. Bommen, som er åpen om sommeren, er plassert nord for siste husstand, ca. 5,8 km etter Lutufallet.
    823 byte (100 ord) - 21. mar. 2021 kl. 20:18
  • Graving ble iverksatt, men historien forteller ikke om noen fant gull der.
    659 byte (92 ord) - 2. des. 2021 kl. 09:10
  • De døpte denne kjølen etter forstavelsen i navnene deres. Om det var flere enn disse to familiene som brukte navnet, er uvisst.
    744 byte (107 ord) - 2. jan. 2023 kl. 19:52
  • Om Børre, se Trysilboka:
    873 byte (125 ord) - 11. aug. 2022 kl. 14:51
  • Liten lok. Oftest tørr om sommeren.
    753 byte (96 ord) - 11. feb. 2024 kl. 18:12
  • OM/TVG
    688 byte (92 ord) - 8. des. 2022 kl. 23:23
  • …I dag er det et bolighus og 2 fritidshus oppe på egga. Populær blant barna om vinteren til ski og kjelke.
    698 byte (101 ord) - 25. aug. 2020 kl. 20:01
  • 2 gapahuker ved akebakke om vinteren
    716 byte (92 ord) - 21. jan. 2024 kl. 17:17
  • Flere teorier om fenomenet, eksperter har undersøkt stedet, men mest sannsynlig er det at u
    811 byte (108 ord) - 22. jan. 2022 kl. 19:01
  • Det var ofte problemer med drevfonner om vinteren. De hadde ikke det utstyret da som de har i dag.
    914 byte (116 ord) - 6. okt. 2021 kl. 11:49
  • …e tider vært en fløterdam, i vanlig tale har uttrykket "dammen" vært brukt om området, kanskje især floen like nedenfor.
    684 byte (95 ord) - 7. feb. 2024 kl. 12:11
  • Under den 2 verdenskrig satte tyskerne opp en tavle /skilt med informasjon om at en nærmet seg riksgrensen. Dette for at ikke bevæpnede tyske soldater
    716 byte (96 ord) - 9. aug. 2023 kl. 20:53
  • Flere teorier om navnet.
    714 byte (90 ord) - 27. mar. 2022 kl. 18:33
  • …på ski" nedover denne egga. Det var utrolig fint å være her i måneskinnet om kveldene.
    561 byte (89 ord) - 26. jan. 2020 kl. 18:45
  • …lativt tidlig bart, og her så beboerne i [[Smordalen]] ofte huggorm tidlig om våren.
    664 byte (96 ord) - 7. feb. 2021 kl. 08:16
  • 710 byte (94 ord) - 17. mai 2020 kl. 17:48
  • …en har kalt denne myra for Lektningsmyra. De fra Thune hadde sin skoleveg om vinteren over den sørlige delen av myra. De fra Solheim hadde sin veg ove
    642 byte (92 ord) - 21. nov. 2017 kl. 11:51
  • Navnet er til minne om Per Ove Norstrøm (1960-2021) som la ned mye arbeid langs skuterleden.
    756 byte (101 ord) - 13. nov. 2021 kl. 18:07
  • Navnet kommer av at fasongen på bekken kan minne om ei bile. Bile er ei stor øks.
    653 byte (93 ord) - 25. sep. 2023 kl. 18:20
  • …erkirkevegen Ljørdalen-Innbygda]] gikk lenger nord, men ble flyttet "bent" om [[Gnollsetra]] da denne ble bygd.
    761 byte (102 ord) - 4. jan. 2020 kl. 19:19
  • OM/TVG/TAG Foto: TAG
    723 byte (101 ord) - 2. sep. 2021 kl. 18:19
  • …som var på setra. Det var ofte umulig å holde krøttera på båsen om natta. Om morgenen var de ofte ute på vollen uten at noen hadde sluppet de løs. Det
    2 KB (281 ord) - 29. apr. 2024 kl. 09:30
  • …d å finne vann i fjellet ved [[Girstakken]]. Det har skjedd at den er tørr om sommeren.
    770 byte (103 ord) - 9. mai 2022 kl. 06:37
  • Det kan ha noe med bærsanking å gjøre, folk "kappkutte" (løp om kapp) for å komme først til bæra.
    729 byte (106 ord) - 12. mai 2022 kl. 20:39
  • Mer om almen: https://www.fregn.no/om-fregn/?fbclid=IwAR0tvrECBNYL8zV3arUdJ_MbecfCozpEB0-jMCKzmHorrFzDhMGJS-FwZj8
    790 byte (114 ord) - 14. nov. 2023 kl. 13:54
  • …elig å identifisere første ledd i navnet; nærmeste rette kommer vi kanskje om vi i Bajanes- ser en metatetisk genitivform av det savolaxiske slektsnavnet
    726 byte (98 ord) - 5. feb. 2020 kl. 13:45
  • Ved Orrhauga har det vært og er fortsatt fast orrleik om våren.
    658 byte (89 ord) - 2. jun. 2021 kl. 17:38
  • En bekk. "Krimmel" betyr at den vingler litt hit og dit. Den er veldig yr om våren i snøsmeltinga.
    778 byte (107 ord) - 24. jan. 2020 kl. 11:23
  • En mann de kalte Finn-Halvor (1864-1948) hadde planer om å bygge seg hus her, det ble aldri noe av, men plassen blir ennå omtalt s
    729 byte (99 ord) - 18. feb. 2024 kl. 21:34
  • Gamle Halvor Sætre (1845-1917) hadde planer om å bygge kraftverk her og kjøpte fallrettighetene på begge sider av åa t
    725 byte (101 ord) - 10. okt. 2021 kl. 20:01
  • I 1959 gikk 4 driftige damer sammen om å bygge seg en aldersbolig med en leilighet til hver av dem. Huset ble oft
    702 byte (93 ord) - 27. apr. 2023 kl. 11:02
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    685 byte (99 ord) - 26. feb. 2020 kl. 11:52
  • Her ble det trettet om skogrådeler fra tida da Dalabolaget hadde skog her. De hadde skogen til 19
    737 byte (95 ord) - 1. feb. 2022 kl. 20:13
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    2 KB (400 ord) - 17. feb. 2021 kl. 21:10
  • …gere et mål for å ha til potetåker. Det var utrolig mye sten og Otto søkte om dispensasjon for å få sprenge der.
    714 byte (94 ord) - 11. mai 2019 kl. 19:40
  • …bygd i 1954 av John Graff og Oddmund Lund. De hogg tømmeret og tømret koia om sommeren. Fikk kr. 3.000,- for arbeidet.
    725 byte (103 ord) - 31. okt. 2017 kl. 08:48
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe [[kategori:Lutnes]] OM/ TVG / TAG
    2 KB (402 ord) - 23. mar. 2021 kl. 13:47
  • Det fortelles om en Klokker-Gølle som bodde her. Hun het egentlig Gudlaug. Klokker-Gølle
    738 byte (107 ord) - 25. jan. 2024 kl. 18:54
  • …like ovenfor svenskegrensen. Diskusjonene mellom svensker og nordmenn stod om rettighetene til laksefisket på grensen, og striden varte i nesten 200 år
    2 KB (266 ord) - 4. aug. 2023 kl. 14:44
  • Djuphølet er en stor fordypning i terrenget, noe som kan minne om Jutulhogget, men i mye mindre utgave.
    685 byte (103 ord) - 4. feb. 2024 kl. 09:17
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    3 KB (406 ord) - 15. mar. 2021 kl. 21:42
  • Det ble sluppet ørret der for 70-80 år siden. Det gikk rykter om at noen hadde fått en ørret på 2 kg der, men ikke bekreftet.
    747 byte (105 ord) - 23. nov. 2023 kl. 15:03
  • Om garden [[Engemoen]] henvises til Trysilboka, bind 6, side 27
    860 byte (108 ord) - 2. mar. 2024 kl. 01:42
  • Kvilsteinen ble brukt av gårdene i nærheten når de gikk av med buskapen om morgenen.
    720 byte (98 ord) - 18. okt. 2019 kl. 19:20
  • Den gang var det ikke snakk om storken..
    699 byte (100 ord) - 15. mai 2023 kl. 13:13
  • …aket av Trysilelvas gravinger langt attende i tida. Første bosetter en vet om er Halvor Olsen Prestegarden (1745-1817). Bygd litt før 1790. I 1890 blir
    744 byte (108 ord) - 29. feb. 2024 kl. 07:39
  • Her var en gang på 1970-tallet planer om å bygge vannverk for [[Ljørdalen]]. Vannet skulle tas fra [[Gira]] i en l
    817 byte (114 ord) - 30. jun. 2022 kl. 11:24
  • Det var om å gjøre å få med graset overalt til vinterfor.
    736 byte (104 ord) - 21. okt. 2022 kl. 07:02
  • …sbiten er mindre og lavere enn kankene i nærheten, kanskje navnet sier noe om størrelsen på denne kanken i forhold til omgivelsene.
    732 byte (100 ord) - 15. mar. 2020 kl. 13:37
  • Ved Andreassætervegen, sør for [[Larsbekken]]. Om lag 4 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda.
    795 byte (108 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:45
  • Ca. en halv kilometer sør for [[Drevja]] sør om [[Barflo]] i [[Drevjedalen]].
    790 byte (109 ord) - 19. okt. 2022 kl. 18:03
  • …geret ble anlagt på slutten av 1960-tallet. Det ble da gjort en leieavtale om leie av ca 1 daa mellom Laurits Hanstad og Halvor Sætre (1909 - 1989).
    695 byte (97 ord) - 21. mar. 2023 kl. 09:57
  • …var det et tegn for skåringa da det tinte fram en ørn oppe i Skårhammaren om våren. Da var det tid for å dra til Rösjöene på Fulufjellet på isfisk
    846 byte (134 ord) - 2. sep. 2021 kl. 18:32
  • Om Einar Lund se Trysilboka bind 1 s 418, bind 5 s 168 og bind 9 s 386
    848 byte (114 ord) - 14. des. 2022 kl. 07:30
  • Om Dalabolaget se [[Adolfsnes nordre]]
    895 byte (119 ord) - 17. okt. 2022 kl. 19:27
  • …n sammen med Rundfloen og Grønoset., men i 1830 åra går Lutnesinga sammen om egen sag i Lutua, sikkert den første her.” …t sted som kalles Otterfossen, men så reiste flommen et år med begge dele, om det var i 1845 skal jeg ikke sige. Den blev oppbygd i 1858 lengre ned i åe
    2 KB (294 ord) - 28. okt. 2020 kl. 11:27
  • Se også om eiendommem [[Ljørdalsvola/Vola]]
    873 byte (119 ord) - 5. feb. 2024 kl. 13:26
  • …igende skal det ha vært flere bjørnehi her i sin tid. En annen historie er om Hans-Jo. Han ble livstruende skadet av en bjørn under jakt i dette område
    754 byte (117 ord) - 9. okt. 2021 kl. 18:25
  • …r et navn funnet i Trysilboka. Etter samråd med lokalkjente er det enighet om at Kuvloken må være her. Dette er eneste stedet i nærheten av [[Kuven]]
    767 byte (113 ord) - 26. apr. 2020 kl. 18:01
  • Det nevnes både Saksrudstuggutomta og Saksrud-åkeren. Om denne Saksrud som rydde og bygde her, vites ikke annet enn at det skal vær
    661 byte (105 ord) - 24. sep. 2018 kl. 14:24
  • Navnet brukes i dag vesentlig om de indre områdene av dalføret.Tidliger ble det benyttet på hele dalen. G
    708 byte (112 ord) - 2. apr. 2020 kl. 15:08
  • Ungene på Sætre hadde hoppbakker der om vinteren før i tida
    704 byte (107 ord) - 10. sep. 2021 kl. 05:47
  • Historikk om bryneindustrien, se '''[[Brynflået]]'''
    860 byte (112 ord) - 19. mar. 2024 kl. 09:59
  • …som het Olea. På furubrenna var det god oversikt så buskapen kunne telles om hun hadde gjett bort eller ikke, i dag er brenna vokst til med skog.
    747 byte (105 ord) - 28. des. 2022 kl. 16:07
  • …lmen. Hvem som var kjøper og hvem som var selger sier ikke historien noe om. Holmen var slott under [[Trollsberget]]. Den delen som i dag kalles [[Stam
    777 byte (114 ord) - 27. jan. 2024 kl. 19:53
  • …og Ørsjøsetra. Stedet er ca midtveis mellom setrene. De satt og pratet vel om vær og vind, jakt og fiske, politikk og religion. Kanskje? I Trysilboka, b
    875 byte (128 ord) - 9. nov. 2023 kl. 02:08
  • …Sandkilfossen dabbet etter hvert av, da det nesten ikke var fisk å krangle om.
    3 KB (522 ord) - 30. jan. 2024 kl. 20:44
  • …r er det et rom hvor sauer søkte tilflukt i dårlig vær. Det fortelles også om at bjørn i senere tid er støkt ut fra dette skjulet.
    784 byte (123 ord) - 2. okt. 2022 kl. 18:38
  • Nordmed [[Brynnet]]. Om lag en kilometer fra enden på [[Nordre Ulvsjøen]].
    758 byte (112 ord) - 16. jan. 2021 kl. 16:45
  • Tett ved Rv 26, ca. 5 km sør for Jordet sentrum. Usikkerhet/uenighet om hvor stedet ligger nøyaktig. Den første og kanskje eneste opprinnelige beretning om hendelsen i Bruarbrækka finnes i presten Axel Smiths "Beskrivelse over Try
    2 KB (295 ord) - 8. sep. 2018 kl. 07:11
  • Forfatteren Halvor Floden har skrevet utførlig om dramaet.
    913 byte (123 ord) - 26. apr. 2022 kl. 17:40
  • Liten lok, tørr ved lite nedbør om sommeren.
    802 byte (120 ord) - 20. feb. 2023 kl. 17:50
  • Damkoia ble satt opp for å gi damvokterne et husvære under fløtingen om våren. Den er enkelt innredet med en grue i ene hjørnet og brisker ved ve
    823 byte (112 ord) - 20. mar. 2022 kl. 16:32
  • Ligger i [[Tannåa]] nord om [[Per-Olsabakken]] ved [[Tannåneset Søndre]]
    786 byte (105 ord) - 24. mar. 2024 kl. 20:17
  • eller så lenge Karine og Albert Hegg bodde på setra om sommeren.
    792 byte (109 ord) - 11. nov. 2020 kl. 10:00
  • …e gnollen ble brukt til løving, dvs. at de hogg løv til fôr. Dette hogg de om sommeren, og hadde som fôr utpå vinteren for å spe på høyet.
    792 byte (119 ord) - 16. aug. 2021 kl. 20:15
  • …(Flendalen)]].Da Josef Enger flyttet til Hollsetra ca.1928 fekk han tilbud om å bruke disse utslåttene, hans bror Gjermund var da bruker på Vestre Rø
    910 byte (120 ord) - 14. des. 2022 kl. 08:57
  • Dette var området hvor "løshestene" streifet om sommeren når de ikke var i slåttarbeid. En hest omkom her.
    914 byte (125 ord) - 9. okt. 2020 kl. 18:46
  • …alen. Men på "vår" furu er det like tydelig. Vi finner slike overalt rundt om i Trysil.
    795 byte (111 ord) - 28. jun. 2023 kl. 06:47
  • Rester etter jordgamme. Uvisst om det ha vært dyrket mark der, men navnet tyder på det. …funnet en hæl av en barnesko i ruinene på Loppvolden, men det er usikkert om denne stammet fra den første tida der.
    2 KB (318 ord) - 10. nov. 2023 kl. 21:04
  • Gammel gangsti over '''[[Slettåsen (Ljørdalen)]],''' om '''[[Lerbekkrønningen]]''' og til '''[[Lerbekkdammen]]'''.
    1 KB (170 ord) - 30. mai 2023 kl. 19:35
  • …i Sverige) til [[Elgshaugen]]. Hun mistet børa si der. Steinene kan minne om to oster, så det blir sagt at a Tore mistet ostene sine der.
    820 byte (122 ord) - 11. jun. 2023 kl. 21:08
  • …lsen Bekkeflaten. Området skulle da beskrive det flate terreng-partiet sør om [[Sagbekken]].
    890 byte (123 ord) - 25. jan. 2024 kl. 11:42
  • Om eiendommen Sveva henvises til Trysilboka, bind 6, side 169.
    859 byte (118 ord) - 4. feb. 2023 kl. 19:47
  • …"Kultur og natur i Østre Trysil", Tove Lans Pedersen. Der kan du lese mer om hendelsen.
    906 byte (122 ord) - 8. des. 2022 kl. 23:21
  • …i denne bakken. En veivokter, Steinar Kjernåsen (1915-1987), stokket lett om på ordene når han gjenfortalte. Han kom nedover denne bakken på sykkel.
    840 byte (112 ord) - 17. jun. 2020 kl. 14:42
  • Om Ljøstad-Børe, se [[Børes]]
    892 byte (121 ord) - 20. sep. 2021 kl. 18:40
  • Renner østfra ut i [[Drevja]] om lag 1 km nord for [[Barflo]] i [[Drevjedalen]].
    891 byte (124 ord) - 6. feb. 2024 kl. 13:18
  • …flere finske ord, men kreves det en rimelig mening, kan det knapt bli tale om andre enn sonta,s.(bl.a.) lort-da får vi altså Lortåsen.
    826 byte (121 ord) - 20. mar. 2021 kl. 17:41
  • …uket ble anlagt i den tiden Forshaga var eiere, og det tidligste en finner om oppbyggingen er innkjøp av en lokomobil (dampmaskin) i 1913.
    792 byte (112 ord) - 15. jun. 2021 kl. 05:44
  • …(1914-1997) og Olinus Moren (1905-1988) lå en gang i denne koia. De våknet om natta ved at de hørte trekkspillmusikk. Den ene spurte den andre: ''"Høre
    861 byte (131 ord) - 16. apr. 2023 kl. 04:41
  • Selv om det satt noen elgjeger for mange år siden og tæljet trekukker på denne m
    857 byte (122 ord) - 10. feb. 2024 kl. 13:47
  • …ølen. Tømmeret ble samlet i breier på sjølandet, og dette kunne dreie seg om mange hundre kubikkmeter tømmer.
    889 byte (136 ord) - 24. nov. 2017 kl. 15:39
  • …ler en gardsklynge. I Trysil blir det brukt om bare et lite småbruk, eller om et hus eller koie. Peder Frøhaug søkte om kjøp av den gamle koia ved Flentorp, først i 1947,- fikk avslag, og så i
    4 KB (601 ord) - 23. mai 2023 kl. 21:02
  • …og bjørnejakten i S. Trysil. Holmroff Nordgaard som er nevnt i artikkelen om bjørnen og prinsen, er Runa Elisabeths morfar. …m dagen, så de skulle være sikre på at bjørnen var der. Senere kom det bud om at en annen bjørn hadde gått inn i kvarvet, og de fant ut at de skulle av
    5 KB (877 ord) - 9. mar. 2023 kl. 11:11
  • Om Johan Nordmoen og kåter/gammer, se også [[Bjønnsvukken, jaktkåte (ruin)
    935 byte (136 ord) - 3. mar. 2024 kl. 08:02
  • …masjon, en spiss av landet som stikker ut i et vann. Det dreier seg oftest om et langt nes eller odde.
    870 byte (124 ord) - 15. aug. 2021 kl. 11:03
  • På flere flyfoto, fra 1954 og framover, ser det ut som om denne skogtappen har vært uendret.
    869 byte (119 ord) - 12. des. 2023 kl. 14:16
  • …maleren Torleif Moren er herfra. Nordøst for husa ligger [[Astridhaugen]]. Om Moren, se Trysilboka bind 2, side 631.
    907 byte (125 ord) - 28. okt. 2020 kl. 07:24
  • Om Pål, se Trysilboka bind 2 s 224-225
    931 byte (133 ord) - 6. aug. 2022 kl. 20:19
  • Om [[Borgsætra]], se Trysilboka bind 9:
    938 byte (146 ord) - 30. jan. 2024 kl. 10:08
  • På stedet er det en stor gran ([[Storgrana]]), og om endelsen -busken er en del av navnet som har kommet til i ettertid som føl
    865 byte (121 ord) - 21. jun. 2021 kl. 17:23
  • …I Vola fant de mose like oppunder [[Volgnollen]], som ble kalt Mosehauga. Om høsten bar de eller kjørte med hest og slede mosen ned til en samlingspla
    871 byte (124 ord) - 17. feb. 2023 kl. 17:54
  • Flenenga er ei svært gammel setergrend. Det er funnet omtale om den fra 1763, men mye tyder på at den er enda eldre.
    838 byte (118 ord) - 23. jan. 2020 kl. 19:38
  • …r pga. for lite vann. Fløtinga fortsatte og ble fullført under en regnflom om sommeren. Problemet var at tømmeret hadde ligget i vann og var tungt. Mang
    934 byte (138 ord) - 9. mar. 2021 kl. 18:19
  • …for [[Ol-Jons-garden]] fordi [[Trysilelva]] grov svært, og det ble trangt om plassen. Etter at garden ble flyttet fikk den navnet [[Bakken (Østre Nes)]
    923 byte (132 ord) - 10. jan. 2024 kl. 13:37
  • …Det var den tid nærliggende å skylde på tatere som hadde vært her i dalen. Om dette var riktig, vet vi intet. Det er merkelig at dette hadde havnet her,
    871 byte (127 ord) - 25. apr. 2023 kl. 20:04
  • …or det ble fanget mye laks. Laksen gav her i området grunnlag for uenighet om fisket
    897 byte (133 ord) - 8. mai 2019 kl. 08:03
  • …den flyttet til nabogarden [[Eggen]] som sommerstue. Koia er nå lagt øde. Om Pitla-Karinus: Les 'Bruarbrekka' 2005.
    884 byte (115 ord) - 28. feb. 2024 kl. 17:14
  • …e O. Reiersen (1851-1913), se [[Ørsjøsetra]]. I 1911 ba han skolestyrelsen om å få slippe å ha skole der. Med sitt 15. barn i vente, kunne de vel tren
    941 byte (131 ord) - 20. des. 2023 kl. 14:17
  • Se om [[Grambo]] og Ambjør i Trysilboka:
    1 019 byte (153 ord) - 6. okt. 2023 kl. 06:41
  • …koie og stall her, - sør for kjelda(vannkilde). Det er ikke mye som vitner om koietomt nå, men har du med deg kjentfolk får du påvist stedet. Det er nok den senere Øverbytomta folk flest vet om. Den er nord for kjelda, som var et ypperlig drikkevannssted både i gammel
    2 KB (355 ord) - 18. mar. 2024 kl. 17:17
  • "Nordi Mora" hadde vi barhytter og om vinteren skiløype. Der var løypa mindre utsatt for snødrev. Da slapp vi
    912 byte (129 ord) - 6. mai 2020 kl. 20:41
  • Her var det noen krappe svinger i den gamle vegen. Ca 1970 ble vegen lagt om, og det ble i stedet ei rettlinje i den nåværende [[Ljørdalsvegen]]
    956 byte (135 ord) - 7. des. 2021 kl. 20:50
  • …nda]] i [[Flendalen]] ca. 1928, var det derfor naturlig at han fikk tilbud om å bruke disse utslåttene. Trolig hadde broren Gjermund på Rømoen, for l …i Villroa om vinteren, har du nok sett løa som står der som et minnesmerke om Josef.
    4 KB (700 ord) - 30. jun. 2023 kl. 19:48
  • …ingen og ned i [[Vestre Grøna]] for så å bli fraktet videre under fløtinga om våren. Ut i [[Trysilelva]] og videre nedover til Värmland/Sverige.
    917 byte (141 ord) - 8. jan. 2021 kl. 19:05
  • …(nå revet)skogsarbeiderne fikke besøk av puken. Karene satt og spilte kort om kvelden, og det kom inn en fremmedkar. Han satte seg ved bordet og så på
    893 byte (139 ord) - 22. jan. 2024 kl. 21:05
  • For nærmere historikk om Sætregrenda henvises til Trysilboka, bind 6, side 172
    968 byte (146 ord) - 9. apr. 2022 kl. 12:29
  • …er myrkjøl. Grankjølen er meget bløt, det går ikke an å gå på denne kjølen om sommeren. På vinteren går det skiløype over den.
    904 byte (142 ord) - 26. okt. 2023 kl. 11:11
  • Knut [[Holt (Ljørdalen)]] (1926-2020?), fortalte i 2018 om disse store, spesielle steinene. Ved en varme lå de der i vårnettene, oft
    988 byte (133 ord) - 26. jan. 2024 kl. 19:50
  • En kan anta at denne vesle kjelda er ført inn på [[Erikrønningen]], i håp om å få bedre vekst i et ellers grasfattig område. Når personnavn blir bru
    908 byte (138 ord) - 22. sep. 2023 kl. 19:24
  • …asen skriver i TRYSILMALM: ''"Ersmannsvika heiter ei vik i Trysilelva nord om Trysilkjørkja. Folk fra Idre hadde båtane sine her det leite både Idre,
    936 byte (133 ord) - 17. okt. 2022 kl. 19:38
  • …]] på slåttonn. Slåttfolka lå og kvilte og hørte sannsynligvis ikke ropene om hjelp. Dette skjedde sist på 1600-tallet.
    983 byte (149 ord) - 15. jul. 2023 kl. 19:25
  • …side, på hjemvegen, fant jegerne fra Ljørdalen ut at de skulle konkurrere om lengden på utstyret. Det skal ha skjedd her. August kom triumferende hjem
    971 byte (149 ord) - 3. jun. 2022 kl. 10:38
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    973 byte (134 ord) - 27. mar. 2024 kl. 21:09
  • …899-1966) brakk beinet her under hopping. Olaf Rustad (1906-1985) fortalte om den smertefulle transporten den lange vegen ned til Ljørdalen.
    1 KB (176 ord) - 30. jul. 2022 kl. 10:06
  • …å bære ut. Men Erling Lyseggen hørte dårlig så han hørte nok ikke dette... Om kvelden hadde de andre lagt seg og det var mørkt i koia, før Erling kom t Eilert Flenvold gjorde avtale om kjøp av slipesteinen ved Vill Vest. i 1979.
    4 KB (701 ord) - 29. okt. 2023 kl. 12:21
  • …Innbygda-Nordre Osen]] krysser [[Lortseterbekken]] var det en gang planer om å lage et 'lysverk' for å få elektrisk strøm til [[Lortsetra]].
    986 byte (125 ord) - 29. nov. 2018 kl. 20:57
  • …a 1870. Skiftet eier mange ganger opp gjennom tidene. Populært utfartssted om vinteren. En stor 3-etasjes bygning fra [[Gustavsberg]] ved [[Støa]] ble f
    1 002 byte (141 ord) - 30. mai 2023 kl. 14:54
  • …år "[[Nørdsthollslåtten]]" som navn på enget. Men det er brukt "Elgsenget" om det i dagligtale. Opprinnelsen til navnet er antakelig "Elgshøenget", som
    989 byte (139 ord) - 29. mai 2022 kl. 11:34
  • Derfor er Bandet et kjent begrep i Ljørdalen, sjøl om det ligger i Sverige.
    1 KB (154 ord) - 12. sep. 2022 kl. 18:16
  • …urolig tid tydde hun inn i den tette granmora med alt hun eide. Til minne om Astrid har Sven Moren reist en bautastein i denne granmora, nord/øst for h
    880 byte (135 ord) - 20. okt. 2018 kl. 15:02
  • …adde ikke fjøs første året de bodde her, så de måtte ha kua inne i stuggua om vinteren.
    983 byte (141 ord) - 20. des. 2023 kl. 11:26
  • Tua er spesielt frodig og kan minne om ei maurtue. Kan det være etter avføring fra fugl (rovfugl på utkikk ette
    976 byte (149 ord) - 8. des. 2022 kl. 16:59
  • Om eiendommen forøvrig:
    1 KB (175 ord) - 14. mar. 2022 kl. 20:47
  • …n av [[Bjønnberget søndre]] er '''[[Bjønnsten i Bjønnberget]]''' til minne om ei bjørnejakt i 1957.
    1 KB (214 ord) - 7. mai 2023 kl. 19:30
  • Starter neafor brua på [[Flermovegen]] øst om [[Flermoen]]
    977 byte (142 ord) - 27. jan. 2022 kl. 21:49
  • …skriver i TRYSILMALM: ''"[[Ersmannsvika]] heiter ei vik i Trysilelva nord om Trysilkjørkja. Folk fra Idre hadde båtane sine her det leite både Idre,
    971 byte (140 ord) - 18. okt. 2022 kl. 06:56
  • …net som kom ut i Kanalen. Dette gav seg farlige utslag i endrede isforhold om vinteren. Georg Werme fra [[Vestbak]] gikk gjennom isen og druknet i 1964.
    1 000 byte (131 ord) - 4. feb. 2024 kl. 11:08
  • Mosen (reinlav) ble samlet i hauger om høsten, og lagt på et underlag bestående av tynne trestammer med kvist o
    1 003 byte (158 ord) - 3. jun. 2023 kl. 07:00
  • …orfloen (Røa)]] like ved Nysætervegen. Han hadde ei fiskestang stående her om sommeren og på turen til setra si i [[Rømonysætra]] stoppet han ofte for
    1 KB (155 ord) - 11. mai 2024 kl. 11:38
  • Om flyet: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Saab_17
    1 KB (160 ord) - 12. mar. 2023 kl. 15:12
  • …[[Utpå-Nes]]. På [[Nesodden]] grov [[Trysilelva]] svært og det ble trangt om plassen. Derfor ble garden flyttet til bakken nord for [[Ol-Jons-garden]],
    1 KB (151 ord) - 17. feb. 2024 kl. 10:59
  • …fremme hygienen blant folk og folkehelsen generelt. Imidlertid kom planene om ei ny [[Ljørdalen skole]], med folkebad. Dermed stoppet bygginga av folkeb
    977 byte (141 ord) - 15. mar. 2020 kl. 15:26
  • Den første saga vi hører om i Ljørdalen er fra 1750. Sannsynligvis var denne i Lassbekken, like ved ga
    1 022 byte (147 ord) - 18. nov. 2021 kl. 19:05
  • …egede "Kildegraven", samt Baoset det eneste grensemarkeringen de var enige om. Den kunne man i ikke ta feil av. Det er der Trysils riksgrense går i vink
    1 KB (149 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:02
  • …1 og den ble i hvertfall brukt til denne transporten. Det er sterke minner om en gang han kjørte av et belte på traktoren i bakken nedunder Mosevelta.
    944 byte (139 ord) - 26. jan. 2020 kl. 18:54
  • …ter hvert som kravene til modernisering meldte seg, samlet flendølenen seg om å få et tidsmessig lokale i [[Vidsyn]], og Folkets Hus vart solgt til Ann
    964 byte (141 ord) - 11. aug. 2023 kl. 10:59
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (374 ord) - 15. mar. 2021 kl. 21:57
  • Ordet "brynne" brukes om et stille parti i elv eller å eller bekk, etter et utos. "Møkkel" kan væ
    1 KB (152 ord) - 13. des. 2023 kl. 18:38
  • I senere tid har diskusjonen gått høylytt om kjella lå på nedsiden eller på motsatt side av veien.
    948 byte (134 ord) - 5. sep. 2021 kl. 17:30
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (370 ord) - 24. mar. 2021 kl. 12:40
  • Det verserer 2 teorier om bakgrunnen for navnet.
    1 KB (181 ord) - 22. okt. 2021 kl. 18:15
  • …ne gjette hvor han var. Nei, det kunne han ikke, hvorpå han fikk beskjeden om at han nå sto å holdt hånden på Ebru-stua.
    3 KB (536 ord) - 11. jun. 2021 kl. 17:50
  • Trysilboka bind 1 s 465 har en teori om at stavelsen Lass... kommer av at Ole Persen Lørdalen (1755-1844) ble kalt
    1 KB (172 ord) - 26. apr. 2020 kl. 06:32
  • Om flyet:
    1 KB (161 ord) - 3. mar. 2024 kl. 08:10
  • …n til Norge ved [[Sandkilfossen]] og ligger på østsiden av [[Trysilelva]]. Om sommeren står Tørjet (Torget) under vann (Höljesdammen).
    1 KB (146 ord) - 6. okt. 2023 kl. 11:09
  • …imot ca. 1950. Vegen som da gikk mellom husene på [[Nesbakken]] ble bygget om rundt 1950. Det fortelles at Martinus Nesbakken (1884-1953) synes det ble…
    942 byte (137 ord) - 7. feb. 2021 kl. 19:18
  • Det er mer å lese om dette i heftet "Kultur og natur i Østre Trysil" av Tove Lans Pedersen og i
    1 KB (146 ord) - 11. sep. 2021 kl. 17:09
  • …ant andre Bjørnbekk-kara som denne historien, "Vinter i Listugua", handler om.
    974 byte (135 ord) - 15. mar. 2023 kl. 14:09
  • …tt i bekken ut ifra steiner som er lagt opp. Det er også gitt opplysninger om at dette også sto en smie i bekken, der hammeren antagelig ble drevet av v
    963 byte (152 ord) - 4. mar. 2024 kl. 22:13
  • En annen teori om navnebetydningen blir omtalt i artikkelen '''Finnskogens samiske namneflora
    1 KB (160 ord) - 10. feb. 2023 kl. 15:16
  • …. Jeg kan huske jeg var med på buføringen først på 1950-tallet. Da gikk vi om [[Braaten]], derfra til [[Knettsvingen]] og fulgte bilvegen til [[Enebo]]…
    1 KB (169 ord) - 23. mar. 2021 kl. 07:31
  • Denne koia ble trolig tømret opp om lag samtidig med [[Krimelby]],- mellom 1920 og 1930. Koia var ei vanlig laf …å meg å skrive om dette emnet visste jeg med en gang hvem jeg ville skrive om, - nemlig a Sina. For oss i Flendalen var det bare ei Sina. Hun var født p
    6 KB (1 040 ord) - 31. mai 2023 kl. 16:00
  • …gså være en omskriving av "kalle" eller "lokke". Så her kan det være snakk om en gjeter som har lokket på dyra. Sagnet sier videre at en gjeter også ha …r gamle prost Ørnulf Henriksen skriver i Trysilboka, bind 4,del 1 følgende om Nøtkala, som han kaller "Offerhagene": Offerhaugene ligger like ved en kil
    2 KB (396 ord) - 26. okt. 2023 kl. 02:47
  • …inneholdt ved og kunne antennes i tilfelle fienden var på vei mot grensa. Om denne varden inneholder trevirke er ikke undersøkt, men den er uvanlig sto
    1 KB (151 ord) - 7. aug. 2021 kl. 18:34
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (395 ord) - 1. mar. 2021 kl. 12:27
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (396 ord) - 10. feb. 2024 kl. 13:43
  • …da med flyttelasset. Mens vi andre med Jo-fabro som vegviser skulle buføre om [[Rømogammelsætra]], nedover [[Kongsbekkedalen]] og over [[Flena]] ved [[
    2 KB (398 ord) - 16. aug. 2023 kl. 16:15
  • Om Einar Lund se Trysilboka bind 1 s 418, bind 5 s 168 og bind 9 s 386
    1 KB (149 ord) - 21. des. 2023 kl. 20:58
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (394 ord) - 14. mar. 2021 kl. 20:58
  • …(1986) sa at de gamle ikke uttalte Lysfoss med y, men med U. Jeg vet ikke om dette kan han noe å bety for tolkningen av navnet. Per og Borghild Lysfoss
    1 KB (153 ord) - 24. mar. 2024 kl. 21:59
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (394 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:24
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (409 ord) - 20. mar. 2021 kl. 17:12
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (401 ord) - 21. mar. 2021 kl. 13:12
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (392 ord) - 20. jun. 2021 kl. 16:03
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (401 ord) - 11. mar. 2021 kl. 16:08
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (397 ord) - 15. mar. 2021 kl. 21:31
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (406 ord) - 14. mar. 2021 kl. 20:19
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (398 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:05
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (396 ord) - 20. mar. 2021 kl. 10:13
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (402 ord) - 1. mar. 2021 kl. 09:44
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (402 ord) - 23. mar. 2021 kl. 13:29
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (398 ord) - 21. jun. 2021 kl. 12:17
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (398 ord) - 1. mar. 2021 kl. 12:24
  • …, Oddny og Bjarne Bratteggen og Magnhild og Martin Østby. Fellesbeitet har om lag 300 da dyrket jord. Det har skjedd en stor utveksling av eiere og i dag
    1 KB (159 ord) - 29. mai 2021 kl. 21:21
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (400 ord) - 11. jun. 2021 kl. 09:03
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (408 ord) - 20. jun. 2021 kl. 16:16
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (404 ord) - 29. mar. 2021 kl. 11:29
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (399 ord) - 11. mar. 2021 kl. 12:09
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (399 ord) - 16. mar. 2021 kl. 17:21
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (399 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:23
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (404 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:06
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (400 ord) - 20. mar. 2021 kl. 16:48
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (407 ord) - 11. mar. 2021 kl. 16:49
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (408 ord) - 17. feb. 2021 kl. 10:34
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (401 ord) - 15. mar. 2021 kl. 21:36
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (402 ord) - 6. mar. 2024 kl. 22:47
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (406 ord) - 17. jun. 2021 kl. 19:28
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (406 ord) - 29. mar. 2021 kl. 15:12
  • Stor eng dekket av blomster og gress om sommeren. Finn Myrvang har også nevnt [[Elasonti]] i sin artikkel om Finnskogens samiske namneflora:
    2 KB (376 ord) - 10. feb. 2023 kl. 15:05
  • …899-1966) brakk beinet her under hopping. Olaf Rustad (1906-1985) fortalte om den smertefulle transporten den lange vegen ned til Ljørdalen.
    1 KB (173 ord) - 4. nov. 2022 kl. 20:27
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (401 ord) - 24. jun. 2021 kl. 08:14
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (402 ord) - 15. aug. 2021 kl. 10:54
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (402 ord) - 13. mar. 2021 kl. 12:33
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (406 ord) - 20. mar. 2021 kl. 16:44
  • …I Vola fant de mose like oppunder [[Volgnollen]], som ble kalt Mosehauga. Om høsten bar de eller kjørte med hest og slede mosen ned til en samlingspla
    1 022 byte (160 ord) - 18. mai 2022 kl. 16:00
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (403 ord) - 31. okt. 2023 kl. 20:16
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (408 ord) - 23. mar. 2021 kl. 12:39
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (412 ord) - 20. feb. 2024 kl. 20:07
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (405 ord) - 7. okt. 2022 kl. 12:05
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (402 ord) - 11. mar. 2021 kl. 16:50
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (401 ord) - 23. mar. 2021 kl. 11:11
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (405 ord) - 24. mar. 2021 kl. 12:45
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (405 ord) - 13. mar. 2021 kl. 17:48
  • …atteste partiet er, står det en minnesten ([[Bessfar-sten]]) som forteller om året da første hjuldoningen ble brukt til setra. Det var flytebru over el
    1 KB (180 ord) - 19. feb. 2022 kl. 17:17
  • …or det ble fanget mye laks. Laksen gav her i området grunnlag for uenighet om fisket
    1 000 byte (142 ord) - 8. mai 2019 kl. 08:02
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (408 ord) - 20. jun. 2021 kl. 15:44
  • I lia sør-vest om [[Brennstøthøa]] i [[Drevjedalen]].
    1 KB (177 ord) - 8. mar. 2022 kl. 15:58
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (406 ord) - 23. mar. 2021 kl. 13:12
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (424 ord) - 11. jun. 2021 kl. 09:02
  • …ekken]]. Denne vegparsellen blir på folkemunne kalt for "Ankervegen", selv om den heter [[Skipperbekkvegen]]
    1 KB (178 ord) - 16. des. 2021 kl. 20:23
  • …edet for etter grenda med alle grinder og mange jorder. Det var katastrofe om dyr kom løs og åt opp graset på jordene.
    2 KB (232 ord) - 30. jun. 2022 kl. 11:14
  • Etter sagnet er nordre Fuglsjøen bunnløs. Noen modige karer ville undersøke om dette var sant. De rodde utpå og begynte å måle dybden med en lang line.
    1 KB (172 ord) - 27. sep. 2022 kl. 18:40
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (411 ord) - 21. mar. 2021 kl. 19:42
  • Bekk uten vannføring om sommeren.
    1 KB (161 ord) - 3. des. 2021 kl. 16:50
  • …lsen og som fjellet skulle ha etter reinsømla. At det engang har vært godt om rein nettopp her, det viser de mange funn av reinshorn som er gjort gjennom
    1 KB (184 ord) - 19. apr. 2024 kl. 07:35
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (415 ord) - 15. mar. 2021 kl. 23:44
  • …seg seter (Ref. Trysilboka). Se også [[Nybakk (Lutnes)]]. Det er usikkert om restene etter to hus som ligger langs Pilegrimsleden nord for Hammeråsen e
    1 KB (160 ord) - 15. mar. 2021 kl. 10:45
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren.
    3 KB (414 ord) - 6. mar. 2021 kl. 17:05
  • Se mer om dette i Trysilboka, bind 3, side 57 og i bind 2, side 154
    1 KB (161 ord) - 16. mar. 2021 kl. 17:03
  • …nere er modernisert med forsterkninger av betong. Vi har ingen informasjon om når den første Rundsjødammen ble bygd, men sannsynlig byggeperiode er ti
    1 KB (167 ord) - 17. mar. 2021 kl. 20:49
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (418 ord) - 13. mar. 2021 kl. 13:04
  • …senere beskrivelse og registreringer. '''[''Du kan få nærmere informasjon om passeringsstedene ved å klikke på linken over navnet'']
    1 KB (165 ord) - 11. okt. 2021 kl. 06:24
  • …oppmed bekken, like nedafor [[Rønningen (Linnes)]]. En gravd kanal vitner om det. Aller først på 1900-tallet ble sannsynligvis denne saga flyttet ned
    1 KB (163 ord) - 17. feb. 2022 kl. 15:59
  • Tar med denne da den er nært knyttet til [[Ljørdalen]]s historie, sjøl om den ligger i Sverige.
    1 KB (178 ord) - 12. feb. 2021 kl. 20:06
  • 1 KB (174 ord) - 2. okt. 2021 kl. 18:28
  • …seter [[Nordhaugsetra]] .Hvem denne Jørn var er uvisst. Noen spekulerer i om han kan være Jørgen Jensen Odden, i dagligtale kalt Jørn Odden. Han hadd
    1 KB (178 ord) - 3. feb. 2018 kl. 17:06
  • Sjøl om dette er i Sverige, er dette områder som gammelt ble mer brukt av ljørdø
    1 KB (191 ord) - 6. mai 2023 kl. 12:54
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    3 KB (424 ord) - 20. mar. 2021 kl. 20:29
  • …utløp. Navnene [[Gammelgira]], [[Gammelgirøya]] og [[Nygirstranda]] vitner om det.
    1 KB (196 ord) - 6. okt. 2020 kl. 15:03
  • …Eriksen Østenheden står som eier av Hammeråsen etter Daniel Danielsen selv om han aldri bodde der. I dag er det kun igjen noen ruiner av eiendommen, og vitnet om en stor gård er i ferd med å forsvinne. Eier i 2016 av områdene rundt Ha
    3 KB (428 ord) - 20. nov. 2023 kl. 17:48
  • Om grøftene er etter dyrking eller i forbindelse med [[Lerbekkdammen]], er uv
    1 KB (187 ord) - 12. feb. 2024 kl. 08:01
  • …og Petter Bekkelund bodde også i Gjertrudstua en periode. Det fortelles at om vinteren var det så kaldt at skjegget til Petter frøs fast i veggen.
    1 KB (168 ord) - 24. feb. 2021 kl. 15:13
  • Om Kilden se Trysilboka 1/460 og 5/205
    1 KB (195 ord) - 3. mar. 2024 kl. 03:31
  • …opper o.s.v.) ved å vaske deg med froskeyngel? Det er hvertfall ingen tvil om at kvesotloka er ynglingssted for frosk. Noen som vet mer?
    1 KB (167 ord) - 14. jun. 2023 kl. 00:24

Vis (forrige 500 | neste 500) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)