Søkeresultater

Hopp til navigering Hopp til søk
  • Lok, ofte tørr om sommeren. Hestene, da de gikk løse om sommeren, oppsøkte ofte denne loken for å rulle seg i gjørma.
    740 byte (107 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:46
  • Åpent parti mellom Barflohausen og Smolfjellet, om lag 1,5 km nord-øst om Smolfjellet i [[Drevjedalen]]. Mye som tyder på at skoggrensa er i heving her. Det virker som om det er blitt flere graner på brenna de siste 50 årene.
    716 byte (99 ord) - 7. okt. 2022 kl. 19:51
  • Liten floe i ei kjelde like vest om [[Drevdalsvegen]] drøyt 400m sør for sommerfjøsene på [[Barflo]] i [[D …] sør for sommerfjøsene på [[Barflo]]. Finnes rester etter en beverdam sør om Dulpen.
    798 byte (118 ord) - 8. feb. 2024 kl. 10:03
  • Badeplass i Lillerøa. Rikelig med vier rundt om. Badeplass i Lillerøa. Rikelig med vier rundt om.
    502 byte (64 ord) - 4. mar. 2020 kl. 21:01
  • …e beskrivelse av Trysil, i kapittelet om "Elsdyret og Reensdyret" står det om reennsdyr at ungdyr kalles Skaagaa. …p.g.a. sitt røde hår som kunne sammenlignes med "Fjellrappa" (kjerringris) om høsten, som skaut en ren som vart liggende uti tjønna, som var opphavet t
    956 byte (145 ord) - 22. mar. 2020 kl. 12:03
  • Høydedrag/berg mellom [[Vestby]], Varådalen og [[Varaholla]]. Om lag 5 km sør/sør-øst for [[Vestby]]grenda. Navnet vitner om at finner holdt til der en gang i tida. Høydedraget kalles både Jymmamäg
    657 byte (97 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:16
  • litt uenighet om skrivemåte Peluttom- Pelyttom Plittom- …e Tor Rønning, men det er nærliggende å tenke på jakt. Så ble det Per-lytt-om-skøra
    719 byte (101 ord) - 17. apr. 2020 kl. 19:48
  • Hestene, da de gikk løse om sommeren, oppsøkte ofte denne loken for å rulle seg i gjørma. Loken er ofte tørr om sommeren
    738 byte (106 ord) - 18. apr. 2020 kl. 17:48
  • …sil går den blant annet om Søre Osen, Munksjøen, sør for [[Vestby]]grenda, om Grøna, Innbygda og videre østover.
    785 byte (109 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:43
  • Åskam opp mot [[Borveggen]] ca. 440 m.o.h., hvor tiur og røy samles om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansåsen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    1 KB (175 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:04
  • Delvis skogkledd område kjent for tiurleik om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansmoen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    1 KB (176 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:06
  • …ern som ligger på kommunalt elgterreng "Syd lille Tannåa". Det er tvilsomt om det finnes fisk i vannet. En bekk renner ut fra tjernet og ned i Tannåa no …tjern brukes først og fremst om en naturlig innsjø, men det kan òg brukes om en kunstig innsjø, som for eksempel Besserudtjernet i Holmenkollbakken. Of
    1 KB (182 ord) - 3. jan. 2022 kl. 07:45
  • …ene. Uvisst om Gammelgirøya har navnet etter øya mellom to gamle far eller om det er navnet på sjølve øya i elva her.
    804 byte (117 ord) - 22. mai 2023 kl. 19:18
  • …te han skjæret''". Det er imidlertid ukjent om det finnes noen forhistorie om årsaken til navnet.
    868 byte (114 ord) - 22. jan. 2022 kl. 15:40
  • Det er Trysil Skytterlag om er eiere av Sundlia skytebane. Nybergsund Skytterlag, Søndre Trysil Skytte …en ble anlagt av Nybergsund Skytterlag tidlig på 1960-tallet. Se for øvrig om [[Nybergsund skytterlags gamle bane]]
    859 byte (110 ord) - 24. mar. 2021 kl. 17:24
  • …andsdalen. Hun skulle til Skjærberget å tjene som pige. Hun forlot Plassen om kvelden men nådde aldri Skjærberget. Døl-Anne ble gravlagt på myra og e
    791 byte (122 ord) - 14. jan. 2024 kl. 18:08
  • …let mellom Hognsjøen og Rødalen . Hylleråsingene bruker navnet Østerhogna om den høyeste toppen med grenserøysa. Vesterhogna er navnet på den lavere
    929 byte (132 ord) - 16. mar. 2020 kl. 11:20
  • …av Flena på tre kanter. Det er en av utallige gamle utslåtter, som vitner om tidligere tiders arbeid for å skaffe mat til dyra. Først så var Buarenge …elles bækeren de hadde, - med navnet "Bonus", gå her og beite om sommeren. Om vintrene gikk bækeren på omgang hos brukerne, for å fordele fôrutgiften
    2 KB (248 ord) - 11. apr. 2024 kl. 01:01
  • …ien i Osdalen var i drift til 2015 og hadde servering av skjørost og rømme om sommeren. Sannsynligvis Norges tjukkeste, guleste og kraftigste rømme. Pil En av pilgrimsveiene til Nidaros gikk forbi her,og navneet vitner om at dette var rasteplass for munkene hvor de lot hestene beite.
    923 byte (133 ord) - 14. aug. 2023 kl. 00:16
  • …fôr til krøttera om vinteren. Eierne gikk hit fra Andreassætra i slåttonna om sommeren. Ofte ble graset/høyet lagt i vinterhes; en type hesje som ble by
    839 byte (137 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:53
  • …etervegen. De renset den for mose og ble enige om at denne skulle de verne om og holde ren for mose. Den lengstlevende av de to skulle fortsette vedlikeh
    942 byte (139 ord) - 15. mai 2021 kl. 17:09
  • …. Særlig om vinteren og våren lekte barna mye på isen. Under snøsmeltingen om våren var det bestandig noen som gikk gjennom isen og ble søkk våte. Lok
    918 byte (139 ord) - 11. mai 2024 kl. 00:33
  • …ange på Hedemarken brukte Hollsætra fra om lag 1870 til 1880 og i noen år om lag 1920. Ifølge Trysilboka VIII tok det 3-4 dager å buføre fra Stange t
    988 byte (148 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:49
  • …aket. Går i ett med terrenget og er nesten umulig å finne hvis en ikke vet om den.Noen hundre meter lengre nord østapå [[Skjæråsen i Flendalen]] ligg Den første tiden startet de fra '''Gördalen''' om morgenen og gikk tilbake om natten. Det ble til sammen 4 mil med 30 kg. bører. Det ble for stritt. Der
    1 KB (215 ord) - 8. aug. 2023 kl. 20:05
  • Det er usikkert om navnet kommer fra et fall i Ljøra midt for. Det er ikke dokumentert at det Eller om navnet Bjønnåsfallet er et navn inspirert av finnenes rugfall, men brukt
    1 KB (173 ord) - 8. feb. 2024 kl. 15:12
  • …fikk i alt fem luker, og var dermed et storanlegg. Tradisjonsopplysningene om at koia er eldre enn dammen tilskrives Karl Tjernåsen (f. 1877). Forklarin
    1 KB (218 ord) - 4. okt. 2021 kl. 19:47
  • Bildene viser fargeforskjellen på myra om sommeren og om våren.
    1 KB (162 ord) - 15. aug. 2021 kl. 11:47
  • …ølner i A/B Mölnbacka-Trysil saken i egne hender i 1885. Han gjorde avtale om en årlig erstatning på kr 1100 i 30år for skader på enger under neddemm
    2 KB (321 ord) - 17. jan. 2022 kl. 20:32
  • …a er. Betydningen av navnet er litt uviss, men Kjell Inge har en antagelse om at K^lber kan bety svart bær. Aud Kjernli fortalte at Hartvik Hansen mente
    1 011 byte (155 ord) - 8. feb. 2021 kl. 17:43
  • …lsom jakt, men kjærkomne penger. Om det var tilfellet her, vet vi ikke noe om.
    1 KB (171 ord) - 3. feb. 2020 kl. 07:59
  • Det skal finnes et sagn om denne plassen.
    287 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:55
  • …itt drøyt. Derfor ble navnet moderert til Javelsmyra. Jeg har en formening om at det i en gammel hestveg her var en bakke som het [[Jangenbakken]]. Oppka
    1 009 byte (150 ord) - 24. jan. 2020 kl. 09:37
  • Om lag et par kilometer utmed [[Brynnet]] som renner nordover fra nordenden av
    313 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:54
  • …ved Nybergsund. Det ble rettssak om dette fordi sætreinga protesterte. Mer om dette i Trysilboka, bind 2, side 154 og bind 2 , side 144.
    1 KB (155 ord) - 18. mar. 2021 kl. 07:52
  • [[kategori:Nybergsund]] OM/TVG/OS
    370 byte (46 ord) - 13. sep. 2021 kl. 06:44
  • …r i Äventjønna ca 7 km inne på svensk side nord om grensa. Total lengde er om lag 3 mil. …r fisken mye raskere. Det kan også være at årsaken er mer sammensatt. Selv om fisken er småladen, har Drevja vært en attraktiv fiskeelv for både fastb
    2 KB (345 ord) - 8. feb. 2024 kl. 09:20
  • …ikke var snø. Derfor ble vegen kalt "Sàmmàr'vægen". Om vinteren ble vegen om Nerberg og Skjærstad benyttet som gangveg. Dette skyltes kanskje, først o
    1 KB (175 ord) - 30. nov. 2021 kl. 18:08
  • …brisker. 4 mann tett sammen på hver brisk. Det var lettere å holde varmen om natta da, sa Olaf. …estene mat. Noen ganger, da det var bitende kaldt, kunne hende de måtte ut om natta og kjøre et lass for å holde hestene varme.
    1 KB (171 ord) - 11. aug. 2022 kl. 19:30
  • …litt lang hestesko, men om navnet kommer av funn av ulike horn der, eller om formen på enget kan ligne på et tykt horn, vites ikke.
    1 KB (191 ord) - 29. mai 2023 kl. 12:17
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    2 KB (346 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:28
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    408 byte (53 ord) - 2. mai 2023 kl. 09:48
  • Det er usikkert om navnet egentlig har en finsk opprinnelse. Forstavelsen -ans kan være fra d Finn Myrvang skriver om [[Bradanstjønnet]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    2 KB (277 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:08
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    430 byte (55 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:16
  • …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
    1 KB (197 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:15
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    556 byte (69 ord) - 9. sep. 2021 kl. 18:00
  • Om navnet har direkte sammenheng med Jæmtvegen, er usikkert fordi vegen var e At en Halvor har druknet her, vet ingen konkret om.
    1 KB (197 ord) - 11. des. 2022 kl. 11:58
  • …n Myrvang har i sin artikkel '''Finnskogens samiske namneflora''' skrevet om dette: …tje og sørl. ''deajhtja'' dike. Verb på -''didh'' fungerer inkoativt bl.a. om verforandringar (Hass. 178) og gav truleg eit adjektiv med attributiv form
    2 KB (271 ord) - 10. feb. 2023 kl. 14:50
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    499 byte (62 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:28
  • [[kategori:]] OM/TVG
    541 byte (66 ord) - 12. mar. 2021 kl. 11:15
  • 2 KB (285 ord) - 3. feb. 2024 kl. 11:37
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    582 byte (70 ord) - 11. des. 2017 kl. 12:59
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    457 byte (55 ord) - 16. jan. 2018 kl. 18:17
  • Forfatteren Halvor Floden (1884-1956) skriver om dette stedet i "Om folk og hendingar" utgitt i bokform 2019.
    1 KB (196 ord) - 4. sep. 2023 kl. 18:52
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    463 byte (55 ord) - 9. jan. 2018 kl. 12:00
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    511 byte (65 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:50
  • Nord om [[Flermoen]]
    433 byte (53 ord) - 17. aug. 2018 kl. 22:12
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    438 byte (57 ord) - 16. jan. 2018 kl. 18:14
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    441 byte (53 ord) - 29. jan. 2024 kl. 18:45
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    437 byte (54 ord) - 16. jan. 2018 kl. 18:16
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    434 byte (53 ord) - 21. sep. 2018 kl. 09:53
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    595 byte (73 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:49
  • Avundsbekken har kanskje fått navnet fordi noen har avundes om slåtter eller fiske langs bekken. (se Avundsmyra).
    530 byte (65 ord) - 28. mar. 2022 kl. 12:37
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG
    457 byte (54 ord) - 6. mar. 2024 kl. 22:34
  • TVG/OM
    447 byte (56 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:22
  • …fyllmasse. I hvert fall ble koia full av maur,- om det kom stokkmaur eller om det var vanlig skogsmaur er usikkert. Den var uten golv, og holdt seg jevnt
    1 KB (206 ord) - 4. jun. 2023 kl. 04:59
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    447 byte (56 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:09
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    519 byte (59 ord) - 14. jan. 2021 kl. 13:20
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    462 byte (59 ord) - 4. feb. 2020 kl. 20:06
  • [[kategori: Skjærberget]] OM/TVG
    471 byte (61 ord) - 18. mar. 2019 kl. 19:55
  • Trysil Skogbok som inneholder alt om skogskiftet i 1786. Der står det om grensen mellom Søndre Sørby og [[Nordby østre]], det er nok den som blir
    1 KB (197 ord) - 8. aug. 2023 kl. 13:05
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    524 byte (64 ord) - 9. feb. 2020 kl. 13:17
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    476 byte (58 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:34
  • TVG/OM
    450 byte (58 ord) - 25. jan. 2021 kl. 11:32
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    564 byte (70 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:41
  • Denne Kvilsten er det Einar Skjæraasen (1900-1966) skriver om. og drømte om da.
    1 KB (216 ord) - 21. jun. 2023 kl. 20:45
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    578 byte (73 ord) - 11. des. 2017 kl. 12:55
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    469 byte (59 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:15
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    514 byte (66 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:47
  • To jevlike tjønner side om side i [[Rømarka]]
    455 byte (58 ord) - 16. feb. 2020 kl. 21:52
  • TVG/OM
    468 byte (59 ord) - 9. okt. 2020 kl. 16:16
  • OM/TVG
    513 byte (64 ord) - 23. mar. 2024 kl. 22:26
  • OM/TVG
    483 byte (58 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:10
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    606 byte (70 ord) - 22. nov. 2020 kl. 10:00
  • Sør/sørøst for Talåsen. Om lag 4,5 kilometer nordvest for Tallåssætra.
    480 byte (67 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:59
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    477 byte (57 ord) - 6. sep. 2021 kl. 16:28
  • Finn Myrvang skriver om [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
    1 KB (208 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:05
  • Område om lag en kilometer nordøst for [[Vestby]]grenda.
    456 byte (57 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:28
  • OM/TVG/OS
    453 byte (58 ord) - 7. mar. 2024 kl. 06:11
  • Om Per Hansen, se [[Per Hans-stykket]]
    484 byte (63 ord) - 2. sep. 2023 kl. 18:38
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM/OS
    509 byte (64 ord) - 5. apr. 2024 kl. 18:25
  • Punkt der buskapen vart rekna for å se om alle var med.
    944 byte (113 ord) - 10. apr. 2020 kl. 07:45
  • …avn og initialer. Disse "navnebergene" har de kun sett i Trysil, og de vet om 3 til her. Det er en i [[Landsjøåsen]], en på [[Klanken]] (som ligger mi De har en teori om at disse skribleriene som arkeolog Ove Holseng kaller dem, er utført av gj
    1 KB (195 ord) - 22. mar. 2024 kl. 19:13
  • Benker, bord, utedo og informasjon om [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trysil-Knut Trysil-Knut]
    559 byte (72 ord) - 24. apr. 2022 kl. 19:46
  • [[kategori:Lutnes]] OM/TVG
    449 byte (55 ord) - 16. mar. 2021 kl. 20:02
  • OM/TVG
    447 byte (57 ord) - 2. feb. 2020 kl. 20:39
  • Om lag 1,5 km østamed [[Vestby]]grenda.
    519 byte (69 ord) - 10. mar. 2020 kl. 21:32
  • [[kategori:Plassen]] TVG/OM
    603 byte (75 ord) - 19. jan. 2021 kl. 14:15
  • Øst for [[Foreninga]] og nord om [[Båthusfossen]]
    491 byte (60 ord) - 24. okt. 2018 kl. 16:25
  • Gapahuk ved Stortjønna i Rødalen Til minne om Harald Krav, Haugen seter, som hadde yndlingsfiskeplassen sin her.
    516 byte (65 ord) - 27. mar. 2020 kl. 19:30
  • [[kategori:Plassen]] OM/TVG/OS
    624 byte (80 ord) - 27. jan. 2021 kl. 07:29

Vis (forrige 100 | neste 100) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)