Søkeresultater

• Torehølet
  Det skal finnes et sagn om denne plassen.
  287 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:55
• Javelsmyra
  …itt drøyt. Derfor ble navnet moderert til Javelsmyra. Jeg har en formening om at det i en gammel hestveg her var en bakke som het [[Jangenbakken]]. Oppka
  1 009 byte (150 ord) - 24. jan. 2020 kl. 09:37
• Trankjølen
  Om lag et par kilometer utmed [[Brynnet]] som renner nordover fra nordenden av
  313 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:54
• Kvernbekken (Nybergsund)
  …ved Nybergsund. Det ble rettssak om dette fordi sætreinga protesterte. Mer om dette i Trysilboka, bind 2, side 154 og bind 2 , side 144.
  1 KB (155 ord) - 18. mar. 2021 kl. 07:52
• Hansåkra
  [[kategori:Nybergsund]] OM/TVG/OS
  370 byte (46 ord) - 13. sep. 2021 kl. 06:44
• Drevja
  …r i Äventjønna ca 7 km inne på svensk side nord om grensa. Total lengde er om lag 3 mil. …r fisken mye raskere. Det kan også være at årsaken er mer sammensatt. Selv om fisken er småladen, har Drevja vært en attraktiv fiskeelv for både fastb
  2 KB (345 ord) - 8. feb. 2024 kl. 09:20
• Kvilarstén i Bygderberget
  …ikke var snø. Derfor ble vegen kalt "Sàmmàr'vægen". Om vinteren ble vegen om Nerberg og Skjærstad benyttet som gangveg. Dette skyltes kanskje, først o
  1 KB (175 ord) - 30. nov. 2021 kl. 18:08
• Koietomt ved Styggkjelda (Drevjedalen)
  …brisker. 4 mann tett sammen på hver brisk. Det var lettere å holde varmen om natta da, sa Olaf. …estene mat. Noen ganger, da det var bitende kaldt, kunne hende de måtte ut om natta og kjøre et lass for å holde hestene varme.
  1 KB (171 ord) - 11. aug. 2022 kl. 19:30
• Aursjøen
  Vel en kilometer nordafor [[Baksjøen]]. Om lag 2,5 kilometer nordvest for [[Tallåssætra]].
  433 byte (55 ord) - 11. jun. 2024 kl. 17:42
• Hønnenget
  …litt lang hestesko, men om navnet kommer av funn av ulike horn der, eller om formen på enget kan ligne på et tykt horn, vites ikke.
  1 KB (191 ord) - 29. mai 2023 kl. 12:17
• Stormyra (Grønosberget)
  …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
  2 KB (346 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:28
• Gørsildtjønnet ved Plassen
  [[kategori:Plassen]] OM/TVG
  408 byte (53 ord) - 2. mai 2023 kl. 09:48
• Bradanstjønnet
  Det er usikkert om navnet egentlig har en finsk opprinnelse. Forstavelsen -ans kan være fra d Finn Myrvang skriver om [[Bradanstjønnet]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
  2 KB (277 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:08
• Andfløtmyra
  [[kategori:Plassen]] TVG/OM
  430 byte (55 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:16
• Stormyra (Plassen)
  …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe
  1 KB (197 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:15
• Andfløtvika ved Plassen
  [[kategori:Plassen]] TVG/OM
  556 byte (69 ord) - 9. sep. 2021 kl. 18:00
• Langhalvorsvadet
  Om navnet har direkte sammenheng med Jæmtvegen, er usikkert fordi vegen var e At en Halvor har druknet her, vet ingen konkret om.
  1 KB (197 ord) - 11. des. 2022 kl. 11:58
• Daddatikjølen
  …n Myrvang har i sin artikkel '''Finnskogens samiske namneflora''' skrevet om dette: …tje og sørl. ''deajhtja'' dike. Verb på -''didh'' fungerer inkoativt bl.a. om verforandringar (Hass. 178) og gav truleg eit adjektiv med attributiv form
  2 KB (271 ord) - 10. feb. 2023 kl. 14:50
• Nitusvegen
  [[kategori:]] OM/TVG
  541 byte (66 ord) - 12. mar. 2021 kl. 11:15
• Dritarfossen
  [[kategori:Plassen]] TVG/OM
  499 byte (62 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:28

Vis (forrige 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)