Forskjell mellom versjoner av «Kategori:Engerneset»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Helt i sørenden av [[Engeren]] ligger gardsbruket Engerneset. I tidligere tider var det både posthus og sentral der og grenda fikk etterhvert også navnet Engerneset. Fra gammalt var det [[Eidet]] som var navn på grenda og skulekretsen, og skula som vart lagt ned i 1963 het da også Eidet Skole. Grenda strekker seg fra [[Kandsbekken]] i sør til grensa mot [[Engerdal]] i nord og nordvest, bl.a. over [[Tverrfjellet]], det høgste fjellet i Trysil på 1209 m. Kommunegrensa gjør også en sving så langt nord til nordvest for [[Heggeriset]]. Fiskeforekomstene i[[Trysilelva]] med [[ | + | Helt i sørenden av [[Engeren]] ligger gardsbruket Engerneset. I tidligere tider var det både posthus og sentral der og grenda fikk etterhvert også navnet Engerneset. Fra gammalt var det [[Eidet]] som var navn på grenda og skulekretsen, og skula som vart lagt ned i 1963 het da også Eidet Skole. Grenda strekker seg fra [[Kandsbekken]] i sør til grensa mot [[Engerdal]] i nord og nordvest, bl.a. over [[Tverrfjellet]], det høgste fjellet i Trysil på 1209 m. Kommunegrensa gjør også en sving så langt nord til nordvest for [[Heggeriset]]. Fiskeforekomstene i[[Trysilelva]] med [[Sennsjøen]], og i [[Engeren]], var nok en stor årsak til at folk i sin tid bosatte seg her i det ellers karrige landskapet. I bind 2 og i bind 7 av Trysilboka, er det mye stoff om både liv og slekt i denne delen av Trysil. Til en skulesammenkomst for elever som hadde gått på Eidet Skole skrev en "gammel" elev en sang som var en hyllest til grenda og skula. Vi tar med den som en "illustrasjon" over en del av historia til noen av dem som hadde og har røttene sine i denne delen av Trysil: |
Her ved Engerens stenlagte strender | Her ved Engerens stenlagte strender |
Revisjonen fra 18. mai 2020 kl. 21:23
Helt i sørenden av Engeren ligger gardsbruket Engerneset. I tidligere tider var det både posthus og sentral der og grenda fikk etterhvert også navnet Engerneset. Fra gammalt var det Eidet som var navn på grenda og skulekretsen, og skula som vart lagt ned i 1963 het da også Eidet Skole. Grenda strekker seg fra Kandsbekken i sør til grensa mot Engerdal i nord og nordvest, bl.a. over Tverrfjellet, det høgste fjellet i Trysil på 1209 m. Kommunegrensa gjør også en sving så langt nord til nordvest for Heggeriset. Fiskeforekomstene iTrysilelva med Sennsjøen, og i Engeren, var nok en stor årsak til at folk i sin tid bosatte seg her i det ellers karrige landskapet. I bind 2 og i bind 7 av Trysilboka, er det mye stoff om både liv og slekt i denne delen av Trysil. Til en skulesammenkomst for elever som hadde gått på Eidet Skole skrev en "gammel" elev en sang som var en hyllest til grenda og skula. Vi tar med den som en "illustrasjon" over en del av historia til noen av dem som hadde og har røttene sine i denne delen av Trysil:
Her ved Engerens stenlagte strender og ved storelvas mektige brus, folk med sterke og flittige hender slo seg ned - bygde her sine hus.
Der var karrig og jorda var mager, det var slitsomt å flytte på sten, men det kom også bedre dager, sjøen spegle ei grend så pen
Harde vilkår ga samhold og styrke, grenda vokste og ungene kom, skog og fjøsstell var det som ble yrke, og i heimen der var hjerterom.
Tider kom, tider gikk, mye hendte, det var kunnskap i alt som ble gjort. Så kom skula med lærdom en trengte i en verden som endret seg fort.
Snart var skula et midtpunkt i grenda, der var lekser og lek, det var sang. Og all flid går det gjetord om enda, så vær stolt du som gikk der en gang.
Og vær glad for den strenge, men trygge -av sin kunnskap lot alle få del, som vår framtid var med på å bygge, i sitt virke la all sin kloke sjel.
Takk til lærer'n, til skula, til grenda, takk til heimen, til mor og til far, -for all lærdom som følger oss enda, for den arven vi fikk, og alt som var.
(mel.Mellom bakkar og berg..)
Sider i kategorien «Engerneset»
Under vises 200 av totalt 292 sider som befinner seg i denne kategorien.
(forrige side) (neste side)B
- Badstutomta
- Bandet, Tverrfjellet
- Bergeulvsten
- Biskopodden
- Biskopsetra
- Bitterbekken
- Bittermarkvegen
- Bittersætra
- Bjønnskora (Engerneset)
- Blømroskjella
- Bløtkjølen (Bittermarka-Flendalen)
- Botninga
- Bratli
- Brattgjotbekken
- Brennåstjønna
- Brunnsdalen
- Brunnsdalssetra
- Brunnsdalsstøa
- Bubakksten
- Bulderjota
- Bækerbrenn
F
G
- Gamle Båthusvika
- Gammelsæterberget
- Gammelsætra
- Gammelvollen (Engerneset)
- Gammelvollen Brunnsdalssetra
- Gavlen
- Geit-Nilsegga
- Gjeddsten
- Gjeddvika
- Gjeddvikodden
- Glenna Engerneset
- Gloppheia
- Glopploken
- Gløtbekken
- Gløtheim
- Gløtsjøen
- Gløtvang
- Golvet nord i åsen
- Grandalen
- Granneset (Engerneset)
- Grasbekksætra
- Grasneset
- Grossneset
- Grundtkirka
- Grunneset (Søndre Metsjøen)
- Grunngrana
- Grunnmoen
- Gråbenmyra (Flendalen)
- Gråbensten
- Grønkjelda (Sennsjøen)
- Grøttjønna (Bittermarka-Flendalen)
- Gubbmora
- Gullfrøhaugen
H
K
L
M
N
R
- Risebekken
- Rognkjelda (Engerneset)
- Rubbjotbekken
- Rundegga
- Rusta i Engerneset
- Rypskora
- Rypåssætra
- Ryskfloen
- Rådelsneset
- Rø-grunne
- Røa
- Rømoen
- Rømoen Vestre
- Rømogammelsætra
- Rømonysætra
- Rønningen (Bittermarka-Flendalen)
- Rønningen Sandbekklia
- Rønningen sør for Engerneset
- Røoset
- Røsjøbekken
- Røsjøvola
- Røskgolvet
- Røsætervegen
- Røyeholen (Engerneset)