Forskjell mellom versjoner av «Paasanoppi»
| (118 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: 'påsanoppi) |
| − | [[File: | + | [[File:Paasanoppi.mp3]] |
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | + | Nedlagte setre som ligger under åsen de har fått navn fra. Seterbebyggelsen ligger ca. 500 m syd for [[Rundflosetra]] og ca. 750 m nord for grensen mot Sverige. | |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| − | + | Paasanoppi ble bygd ca. 1850. Den nordre setra i Paasanoppi var seter under [[Rundfloen (gården)]] mens den i søndre, [[Grønossetra]] var seter under [[Grønoset]]. Seterstua på Nordre Paasanoppi er blitt flyttet og satt opp igjen på [[Lilleby]]. | |
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Norsk oversettelse | + | Norsk oversettelse av Paasanoppi kan være Svabergtoppen eller Helletoppen. Paasanoppi gav navn til seterbebyggelsen som ble oppført under denne åsen. |
| − | + | Nordre Paasanoppi var seter under Rundfloen, som ble utleid til Nybakk. | |
| + | Søndre Paasanoppi var seter under Grønoset. | ||
| − | Rundfloen | + | I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Nordre Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke på setra mer enn i 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Nordre Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra [[Rundfloen (gården)]]. Setra ble på folkemunne kalt for Nybakksetra, da [[Nybakk (Lutnes)]] leide setra og benyttet den til seterdrift. |
| + | |||
| + | Seterdrifta opphørte i 1975. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
(Trykk på bildet for å se større versjon) | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
| − | [[Fil: | + | [[Fil:Paasanoppi05.jpg|thumb|left]][[Fil:Paasanoppi03.jpg|thumb|right]] |
| + | [[Fil:Paasanoppi06.jpg|thumb|left]] | ||
| + | [[Fil:Paasanoppi01.jpg|thumb|center]] | ||
| + | |||
| + | |||
| + | [[kategori:Lutnes,finnenavn]] | ||
| + | [[kategori:Lutnes]] | ||
| − | + | PR/TVG/TAG . Foto: TAG | |
Nåværende revisjon fra 27. apr. 2024 kl. 15:20
(uttale: 'påsanoppi)
Hvor
Nedlagte setre som ligger under åsen de har fått navn fra. Seterbebyggelsen ligger ca. 500 m syd for Rundflosetra og ca. 750 m nord for grensen mot Sverige.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.05537º N, 12.54911º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Paasanoppi ble bygd ca. 1850. Den nordre setra i Paasanoppi var seter under Rundfloen (gården) mens den i søndre, Grønossetra var seter under Grønoset. Seterstua på Nordre Paasanoppi er blitt flyttet og satt opp igjen på Lilleby.
Historikk
Norsk oversettelse av Paasanoppi kan være Svabergtoppen eller Helletoppen. Paasanoppi gav navn til seterbebyggelsen som ble oppført under denne åsen.
Nordre Paasanoppi var seter under Rundfloen, som ble utleid til Nybakk. Søndre Paasanoppi var seter under Grønoset.
I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Nordre Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke på setra mer enn i 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Nordre Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra Rundfloen (gården). Setra ble på folkemunne kalt for Nybakksetra, da Nybakk (Lutnes) leide setra og benyttet den til seterdrift.
Seterdrifta opphørte i 1975.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
PR/TVG/TAG . Foto: TAG
