Forskjell mellom versjoner av «Stormyra (Grønosberget)»
(→Bilde) |
(→Hvor) |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
− | + | Ligger mellom [[Nittusvegen]] og toppen på [[Grønosberget]]. | |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== |
Revisjonen fra 10. feb. 2024 kl. 11:19
(uttale: 'stormyra)
Hvor
Ligger mellom Nittusvegen og toppen på Grønosberget.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.09199º N, 12.52868º Ø (WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.
Historikk
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)