Forskjell mellom versjoner av «Flendalen»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | Nordover fra Buflod, og til fjellene inn mot Engerdal og svenskegrensa. I øst grenser dalen mot Drevdalen, og i vest mot Jordet. | + | Nordover fra [[Buflod]], og til fjellene inn mot Engerdal og svenskegrensa. I øst grenser dalen mot [[Drevdalen]], og i vest mot [[Jordet]]. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Fra Trysilboka - Dalføret langs Flena strekker seg i om lag 3 mil fra Buflod og nordover, til det møter fjellet ved Flenbotninga. I øst avgrenses dalen av Skardfjellet, og i vest av høydedragene med skog og myrkjøler. Oppe på Skardfjellet ligger svære sandsteinsheller med bølgeslagsmerker, og vitner om at det engang har vært et innlandshav her. | + | Fra Trysilboka - Dalføret langs [[Flena]] strekker seg i om lag 3 mil fra Buflod og nordover, til det møter fjellet ved [[Flenbotninga]]. I øst avgrenses dalen av [[Skardfjellet]], og i vest av høydedragene med skog og myrkjøler. Oppe på Skardfjellet ligger svære sandsteinsheller med bølgeslagsmerker, og vitner om at det engang har vært et innlandshav her. |
| − | Det er i alt vesentlig bjørk- og granskog med rike forekomster av blåbær og multe. I nyere tid har villbring økende utbredelse. Nederst er dalen trang, men den vider seg ut når en har passert Storfallet. - Og ved Granåsen er dalen 4-5 km bred, før den gradvis blir trangere igjen nordover mot Skardlia. | + | Det er i alt vesentlig bjørk- og granskog med rike forekomster av blåbær og multe. I nyere tid har villbring økende utbredelse. Nederst er dalen trang, men den vider seg ut når en har passert [[Storfallet]]. - Og ved [[Granåsen]] er dalen 4-5 km bred, før den gradvis blir trangere igjen nordover mot [[Skardlia]]. |
Arkeologiske undersøkelser i 1984 (ved Egil Mikkelsen) og i 1990-91 (ved Ragnhild Sjurseike) har påvist menneskelige aktiviteter nord i dalen i Skardlia fra 5500 f. Kr., muligens enda tidligere. Det var den flintliknende steinarten "jaspis" som ble tatt ut av fjellet, og brukt til redskap av steinalderfolket. Store mengder med avslag ligger att i jorda, men verken redskap eller spor etter fast bosetting er funnet der. Det er sannsynlig at disse første menneskene her i området har holdt til ved sjøer som Drevsjøen, Engeren, Sennsjøen og Osen. Til Skardlia har de kommet for å lage redskap som de har tatt med seg til bostedene. | Arkeologiske undersøkelser i 1984 (ved Egil Mikkelsen) og i 1990-91 (ved Ragnhild Sjurseike) har påvist menneskelige aktiviteter nord i dalen i Skardlia fra 5500 f. Kr., muligens enda tidligere. Det var den flintliknende steinarten "jaspis" som ble tatt ut av fjellet, og brukt til redskap av steinalderfolket. Store mengder med avslag ligger att i jorda, men verken redskap eller spor etter fast bosetting er funnet der. Det er sannsynlig at disse første menneskene her i området har holdt til ved sjøer som Drevsjøen, Engeren, Sennsjøen og Osen. Til Skardlia har de kommet for å lage redskap som de har tatt med seg til bostedene. | ||
| − | Ressursene i Flendalen har vært utnyttet av folk sør- og vestfra. At dalen har vært jaktområde fra gammelt av, viser restene etter dyregraver flere steder i dalen, og funn av en spydspiss av jern på Vonheim. | + | Ressursene i Flendalen har vært utnyttet av folk sør- og vestfra. At dalen har vært jaktområde fra gammelt av, viser restene etter dyregraver flere steder i dalen, og funn av en spydspiss av jern på [[Vonheim]]. |
| − | Hele dalen er bygd opp av morener og ra, og store myrkjøler. Det er rikelig med tjern og småbekker med utløp i Flena. Skjeftflena renner fra Flensjøene og ut i Flena ved Flenenga. | + | Hele dalen er bygd opp av morener og ra, og store myrkjøler. Det er rikelig med tjern og småbekker med utløp i Flena. [[Skjeftflena]] renner fra [[Flensjøene]] og ut i [[Flena]] ved [[Flenenga]]. |
| − | Helt fram mot 2. verdenskrig var det rikelig med ørret i Mjølsjøen, småbekkene og Flena, nå er det mer begrensede forekomster. I Flensjøene er det abbor og gjedde. | + | Helt fram mot 2. verdenskrig var det rikelig med ørret i [[Mjølsjøen]], småbekkene og [[Flena]], nå er det mer begrensede forekomster. I Flensjøene er det abbor og gjedde. |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
(Trykk på bildet for å se større versjon) | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
Revisjonen fra 21. mar. 2017 kl. 19:18
(uttale:fLendaLn ) <mp3>Uttale.mp3</mp3>
Hvor
Nordover fra Buflod, og til fjellene inn mot Engerdal og svenskegrensa. I øst grenser dalen mot Drevdalen, og i vest mot Jordet.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.48537º N, 12.25164º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
En lang, delvis trang dal med spredt bebyggelse.
Historikk
Fra Trysilboka - Dalføret langs Flena strekker seg i om lag 3 mil fra Buflod og nordover, til det møter fjellet ved Flenbotninga. I øst avgrenses dalen av Skardfjellet, og i vest av høydedragene med skog og myrkjøler. Oppe på Skardfjellet ligger svære sandsteinsheller med bølgeslagsmerker, og vitner om at det engang har vært et innlandshav her.
Det er i alt vesentlig bjørk- og granskog med rike forekomster av blåbær og multe. I nyere tid har villbring økende utbredelse. Nederst er dalen trang, men den vider seg ut når en har passert Storfallet. - Og ved Granåsen er dalen 4-5 km bred, før den gradvis blir trangere igjen nordover mot Skardlia.
Arkeologiske undersøkelser i 1984 (ved Egil Mikkelsen) og i 1990-91 (ved Ragnhild Sjurseike) har påvist menneskelige aktiviteter nord i dalen i Skardlia fra 5500 f. Kr., muligens enda tidligere. Det var den flintliknende steinarten "jaspis" som ble tatt ut av fjellet, og brukt til redskap av steinalderfolket. Store mengder med avslag ligger att i jorda, men verken redskap eller spor etter fast bosetting er funnet der. Det er sannsynlig at disse første menneskene her i området har holdt til ved sjøer som Drevsjøen, Engeren, Sennsjøen og Osen. Til Skardlia har de kommet for å lage redskap som de har tatt med seg til bostedene.
Ressursene i Flendalen har vært utnyttet av folk sør- og vestfra. At dalen har vært jaktområde fra gammelt av, viser restene etter dyregraver flere steder i dalen, og funn av en spydspiss av jern på Vonheim.
Hele dalen er bygd opp av morener og ra, og store myrkjøler. Det er rikelig med tjern og småbekker med utløp i Flena. Skjeftflena renner fra Flensjøene og ut i Flena ved Flenenga.
Helt fram mot 2. verdenskrig var det rikelig med ørret i Mjølsjøen, småbekkene og Flena, nå er det mer begrensede forekomster. I Flensjøene er det abbor og gjedde.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg: Astrid Gløtheim Enger
