Forskjell mellom versjoner av «Kategori:Engerneset»
(4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Fra gammalt var det nok [[Eidet]] som var navn på grenda, og Eidet var også navnet på skolekretsen, som ble opprettet i 1878. Skola som vart lagt ned i 1963 het da også Eidet Skole, med beliggenhet like ved [[Engera]] og [[Engeren]]. Navnet [[Eidet]] kjem av eidet mellom [[Trysilelva]] og [[Engeren]], og er også navnet på den store garden [[Eidet]], som ble bygd så tidlig som i 1723. Garden ligger ca. en km fra den opprinnelige skolebygningen, - ved vegen som går oppover mot [[Sennsjøen]]. Etter at skola vart nedlagt, kjøpte den nystiftede foreninga, Engerneset Vel skolebygningen, som da ganske snart fikk navnet Engerneset Samfunnshus. Eidet som navn på skolekretsen og som grendenavn var dermed helt borte. At grenda vart kalt [[Engerneset]] | + | Fra gammalt var det nok [[Eidet]] som var navn på grenda, og Eidet var også navnet på skolekretsen, som ble opprettet i 1878. Skola som vart lagt ned i 1963 het da også Eidet Skole, med beliggenhet like ved [[Engera]] og [[Engeren]]. Navnet [[Eidet]] kjem av eidet mellom [[Trysilelva]] og [[Engeren]], og er også navnet på den store garden [[Eidet]], som ble bygd så tidlig som i 1723. Garden ligger ca. en km fra den opprinnelige skolebygningen, - ved vegen som går oppover mot [[Sennsjøen]]. Etter at skola vart nedlagt, kjøpte den nystiftede foreninga, Engerneset Vel, skolebygningen, som da ganske snart fikk navnet Engerneset Samfunnshus. Eidet som navn på skolekretsen og som grendenavn var dermed helt borte. At grenda vart kalt [[Engerneset]] kjem trolig fra navnet på neset ved utløpet av [[Engeren]], der [[Engera]] renner ut. Der lå også garden [[Engerneset]]. |
− | Engerneset strekker seg fra [[ | + | Engerneset strekker seg fra [[Kansbekken]] i sør til grensa mot [[Engerdal]] i nord og nordvest, bl.a. over [[Tverrfjellet]], det høgste fjellet i Trysil på 1209 m. Kommunegrensa gjør også en sving så langt nord som til nordvest for [[Heggeriset]]. I øst grenser Engerneset mot Flendalen Sameieskog fra [[Løpsetra]] etter [[Langlinna]] til [[Østre Metsjøfjellet]], derfra til [[Rømonysetra]], [[Mjølsjøen]] og [[Støtbekken (Flendalen)]] til [[Litlrøsjøen]]. I [[Elvdalen]] går grensa mot Engerdal ved [[Øybekken]]. |
Fiskeforekomstene i [[Trysilelva]] med [[Sennsjøen]], og i [[Engeren]], var nok en stor årsak til at folk i sin tid bosatte seg her i det ellers karrige landskapet. I bind 2 og i bind 7 av Trysilboka, er det mye stoff om både liv og slekt i denne delen av Trysil. Til en skulesammenkomst i 2004 for elever som hadde gått på Eidet Skole, skrev en "gammel" elev en sang som var en hyllest til grenda og skula. Vi tar med den som en "illustrasjon" over en del av historia til noen av dem som hadde og har røttene sine i denne delen av Trysil: | Fiskeforekomstene i [[Trysilelva]] med [[Sennsjøen]], og i [[Engeren]], var nok en stor årsak til at folk i sin tid bosatte seg her i det ellers karrige landskapet. I bind 2 og i bind 7 av Trysilboka, er det mye stoff om både liv og slekt i denne delen av Trysil. Til en skulesammenkomst i 2004 for elever som hadde gått på Eidet Skole, skrev en "gammel" elev en sang som var en hyllest til grenda og skula. Vi tar med den som en "illustrasjon" over en del av historia til noen av dem som hadde og har røttene sine i denne delen av Trysil: | ||
− | Her ved Engerens stenlagte strender | + | Her ved Engerens stenlagte strender<br> |
− | og ved storelvas mektige brus, | + | og ved storelvas mektige brus,<br> |
− | folk med sterke og flittige hender | + | folk med sterke og flittige hender<br> |
− | slo seg ned - bygde her sine hus. | + | slo seg ned - bygde her sine hus.<br> |
− | Der var karrig og jorda var mager, | + | Der var karrig og jorda var mager,<br> |
− | det var slitsomt å flytte på sten, | + | det var slitsomt å flytte på sten,<br> |
− | men det kom også bedre dager, | + | men det kom også bedre dager,<br> |
− | sjøen spegle ei grend så pen'' | + | sjøen spegle ei grend så pen''<br> |
− | Harde vilkår ga samhold og styrke, | + | Harde vilkår ga samhold og styrke,<br> |
− | grenda vokste og ungene kom, | + | grenda vokste og ungene kom,<br> |
− | skog og fjøsstell var det som ble yrke, | + | skog og fjøsstell var det som ble yrke,<br> |
− | og i heimen der var hjerterom. | + | og i heimen der var hjerterom.<br> |
− | Tider kom, tider gikk, mye hendte, | + | Tider kom, tider gikk, mye hendte,<br> |
− | det var kunnskap i alt som ble gjort. | + | det var kunnskap i alt som ble gjort.<br> |
− | Så kom skula med lærdom en trengte | + | Så kom skula med lærdom en trengte<br> |
− | i en verden som endret seg fort. | + | i en verden som endret seg fort.<br> |
− | Snart var skula et midtpunkt i grenda, | + | Snart var skula et midtpunkt i grenda,<br> |
− | der var lekser og lek, det var sang. | + | der var lekser og lek, det var sang.<br> |
− | Og all flid går det gjetord om enda, | + | Og all flid går det gjetord om enda,<br> |
− | så vær stolt du som gikk der en gang. | + | så vær stolt du som gikk der en gang.<br> |
− | Og vær glad for den strenge, men trygge | + | Og vær glad for den strenge, men trygge<br> |
− | -av sin kunnskap lot alle få del, | + | -av sin kunnskap lot alle få del,<br> |
− | som vår framtid var med på å bygge, | + | som vår framtid var med på å bygge,<br> |
− | i sitt virke la all sin kloke sjel. | + | i sitt virke la all sin kloke sjel.<br> |
− | Takk til lærer'n, til skula, til grenda, | + | Takk til lærer'n, til skula, til grenda,<br> |
− | takk til heimen, til mor og til far, | + | takk til heimen, til mor og til far,<br> |
− | -for all lærdom som følger oss enda, | + | -for all lærdom som følger oss enda,<br> |
− | for den arven vi fikk, og alt som var. | + | for den arven vi fikk, og alt som var.<br> |
(mel.Mellom bakkar og berg..) | (mel.Mellom bakkar og berg..) |
Nåværende revisjon fra 10. jun. 2022 kl. 13:19
Fra gammalt var det nok Eidet som var navn på grenda, og Eidet var også navnet på skolekretsen, som ble opprettet i 1878. Skola som vart lagt ned i 1963 het da også Eidet Skole, med beliggenhet like ved Engera og Engeren. Navnet Eidet kjem av eidet mellom Trysilelva og Engeren, og er også navnet på den store garden Eidet, som ble bygd så tidlig som i 1723. Garden ligger ca. en km fra den opprinnelige skolebygningen, - ved vegen som går oppover mot Sennsjøen. Etter at skola vart nedlagt, kjøpte den nystiftede foreninga, Engerneset Vel, skolebygningen, som da ganske snart fikk navnet Engerneset Samfunnshus. Eidet som navn på skolekretsen og som grendenavn var dermed helt borte. At grenda vart kalt Engerneset kjem trolig fra navnet på neset ved utløpet av Engeren, der Engera renner ut. Der lå også garden Engerneset. Engerneset strekker seg fra Kansbekken i sør til grensa mot Engerdal i nord og nordvest, bl.a. over Tverrfjellet, det høgste fjellet i Trysil på 1209 m. Kommunegrensa gjør også en sving så langt nord som til nordvest for Heggeriset. I øst grenser Engerneset mot Flendalen Sameieskog fra Løpsetra etter Langlinna til Østre Metsjøfjellet, derfra til Rømonysetra, Mjølsjøen og Støtbekken (Flendalen) til Litlrøsjøen. I Elvdalen går grensa mot Engerdal ved Øybekken. Fiskeforekomstene i Trysilelva med Sennsjøen, og i Engeren, var nok en stor årsak til at folk i sin tid bosatte seg her i det ellers karrige landskapet. I bind 2 og i bind 7 av Trysilboka, er det mye stoff om både liv og slekt i denne delen av Trysil. Til en skulesammenkomst i 2004 for elever som hadde gått på Eidet Skole, skrev en "gammel" elev en sang som var en hyllest til grenda og skula. Vi tar med den som en "illustrasjon" over en del av historia til noen av dem som hadde og har røttene sine i denne delen av Trysil:
Her ved Engerens stenlagte strender
og ved storelvas mektige brus,
folk med sterke og flittige hender
slo seg ned - bygde her sine hus.
Der var karrig og jorda var mager,
det var slitsomt å flytte på sten,
men det kom også bedre dager,
sjøen spegle ei grend så pen
Harde vilkår ga samhold og styrke,
grenda vokste og ungene kom,
skog og fjøsstell var det som ble yrke,
og i heimen der var hjerterom.
Tider kom, tider gikk, mye hendte,
det var kunnskap i alt som ble gjort.
Så kom skula med lærdom en trengte
i en verden som endret seg fort.
Snart var skula et midtpunkt i grenda,
der var lekser og lek, det var sang.
Og all flid går det gjetord om enda,
så vær stolt du som gikk der en gang.
Og vær glad for den strenge, men trygge
-av sin kunnskap lot alle få del,
som vår framtid var med på å bygge,
i sitt virke la all sin kloke sjel.
Takk til lærer'n, til skula, til grenda,
takk til heimen, til mor og til far,
-for all lærdom som følger oss enda,
for den arven vi fikk, og alt som var.
(mel.Mellom bakkar og berg..)
Sider i kategorien «Engerneset»
Under vises 200 av totalt 292 sider som befinner seg i denne kategorien.
(forrige side) (neste side)B
- Badstutomta
- Bandet, Tverrfjellet
- Bergeulvsten
- Biskopodden
- Biskopsetra
- Bitterbekken
- Bittermarkvegen
- Bittersætra
- Bjønnskora (Engerneset)
- Blømroskjella
- Bløtkjølen (Bittermarka-Flendalen)
- Botninga
- Bratli
- Brattgjotbekken
- Brennåstjønna
- Brunnsdalen
- Brunnsdalssetra
- Brunnsdalsstøa
- Bubakksten
- Bulderjota
- Bækerbrenn
F
G
- Gamle Båthusvika
- Gammelsæterberget
- Gammelsætra
- Gammelvollen (Engerneset)
- Gammelvollen Brunnsdalssetra
- Gavlen
- Geit-Nilsegga
- Gjeddsten
- Gjeddvika
- Gjeddvikodden
- Glenna Engerneset
- Gloppheia
- Glopploken
- Gløtbekken
- Gløtheim
- Gløtsjøen
- Gløtvang
- Golvet nord i åsen
- Grandalen
- Granneset (Engerneset)
- Grasbekksætra
- Grasneset
- Grossneset
- Grundtkirka
- Grunneset (Søndre Metsjøen)
- Grunngrana
- Grunnmoen
- Gråbenmyra (Flendalen)
- Gråbensten
- Grønkjelda (Sennsjøen)
- Grøttjønna (Bittermarka-Flendalen)
- Gubbmora
- Gullfrøhaugen
H
K
L
M
N
R
- Risebekken
- Rognkjelda (Engerneset)
- Rubbjotbekken
- Rundegga
- Rusta i Engerneset
- Rypskora
- Rypåssætra
- Ryskfloen
- Rådelsneset
- Rø-grunne
- Røa
- Rømoen
- Rømoen Vestre
- Rømogammelsætra
- Rømonysætra
- Rønningen (Bittermarka-Flendalen)
- Rønningen Sandbekklia
- Rønningen sør for Engerneset
- Røoset
- Røsjøbekken
- Røsjøvola
- Røskgolvet
- Røsætervegen
- Røyeholen (Engerneset)