Forskjell mellom versjoner av «Saga i Lutuaå (Kvennfoss)»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 14: Linje 14:
  
 
==Historikk==
 
==Historikk==
TB 1s. 43:”I 1819 hadde nordre og søndre Lutnæs sag i Lakskjønnbekken ved Rundfloen sammen med  Rundfloen og Grønoset., men i 1830 åra går Lutnesinga sammen om egen sag i Lutua, sikkert den første her.”
+
TB 1s. 43: ”I 1819 hadde nordre og søndre Lutnes sag i Lakskjønnbekken ved Rundfloen sammen med  Rundfloen og Grønoset., men i 1830 åra går Lutnesinga sammen om egen sag i Lutua, sikkert den første her.”
  
 
Det er derfor mulig at oppgangssaga i Lutuåa skriver seg fra 1830 åra (?)
 
Det er derfor mulig at oppgangssaga i Lutuåa skriver seg fra 1830 åra (?)
Linje 20: Linje 20:
 
I nedtegnelser i forbindelse med Trysilboka:  ” Sagen og kvernen var først i Lutåen noget langt fra gården på et sted som kalles Otterfossen, men så reiste flommen et år med begge dele, om det var i 1845 skal jeg ikke sige. Den blev oppbygd i 1858 lengre ned i åen”.
 
I nedtegnelser i forbindelse med Trysilboka:  ” Sagen og kvernen var først i Lutåen noget langt fra gården på et sted som kalles Otterfossen, men så reiste flommen et år med begge dele, om det var i 1845 skal jeg ikke sige. Den blev oppbygd i 1858 lengre ned i åen”.
  
Dette kan tyde på at Lutnesinga bygde første saga ved Otterfossen etter at de gikk ut av samarbeidet i Lakstjønnbekken og etter flommen i 1858 bygde sag der Lyngå.
+
Dette kan tyde på at Lutnesinga bygde første saga ved Otterfossen etter at de gikk ut av samarbeidet i Lakstjønnbekken og etter flommen i 1858 bygde sag der Lyngå nå ligger.
  
 
På den strekningen ovafor Otterfossen heter det også Gammelkvennløpet på vestsiden av åa.
 
På den strekningen ovafor Otterfossen heter det også Gammelkvennløpet på vestsiden av åa.
  
På saga i Otterfossen kunne det sages en årlig skur på trende tylter (3x12 tømmerstokker)?
+
På saga i Otterfossen kunne det sages en årlig skur på trende tylfter (3x12 tømmerstokker)?
  
 
I 1723 hadde Lutnesingene kvenn til husnytte. Gårdene produserte 4 tønner bygg + all rugen som kom fra fallene.
 
I 1723 hadde Lutnesingene kvenn til husnytte. Gårdene produserte 4 tønner bygg + all rugen som kom fra fallene.

Revisjonen fra 10. mai 2020 kl. 00:03

(uttale: ) <mp3>Uttae.mp3</mp3>

Hvor

Saga lå der FV 567 krysser Lutuåa ved Kvennfoss.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.06353º N, 12.60594º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Det lå både oppgangsag og kvenn i Lutuåa vwd Kvennfoss. Det er ingen klare spor igjen i åa etter verken kvenn eller sag. Dette skyldes mest sannsynelig fløtingen og at dam og eventuelle stabbsteiner er sprengt vekk for å lette fløternes arbeid.

Historikk

TB 1s. 43: ”I 1819 hadde nordre og søndre Lutnes sag i Lakskjønnbekken ved Rundfloen sammen med Rundfloen og Grønoset., men i 1830 åra går Lutnesinga sammen om egen sag i Lutua, sikkert den første her.”

Det er derfor mulig at oppgangssaga i Lutuåa skriver seg fra 1830 åra (?)

I nedtegnelser i forbindelse med Trysilboka: ” Sagen og kvernen var først i Lutåen noget langt fra gården på et sted som kalles Otterfossen, men så reiste flommen et år med begge dele, om det var i 1845 skal jeg ikke sige. Den blev oppbygd i 1858 lengre ned i åen”.

Dette kan tyde på at Lutnesinga bygde første saga ved Otterfossen etter at de gikk ut av samarbeidet i Lakstjønnbekken og etter flommen i 1858 bygde sag der Lyngå nå ligger.

På den strekningen ovafor Otterfossen heter det også Gammelkvennløpet på vestsiden av åa.

På saga i Otterfossen kunne det sages en årlig skur på trende tylfter (3x12 tømmerstokker)?

I 1723 hadde Lutnesingene kvenn til husnytte. Gårdene produserte 4 tønner bygg + all rugen som kom fra fallene.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Lutuåa.jpg
Lutuåsaga.jpg

Reg:MOL